Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Junckers drøm: én president i Europa

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker håper EU på sikt vil få et tokammersystem der presidenten velges direkte. 

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker mener EU på sikt bør ha én president. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB scanpix

Han har sagt det før, og nå sier han det igjen: I framtida bør EU ha én president.

– Jeg tror ikke det kan skje før valget i 2019. Det vil være for mye å be medlemslandene om. Men det vil være fornuftig, sier Juncker.

I dag har EU to presidenter: kommisjonens president Jean-Claude Juncker og Det europeiske råds president Donald Tusk. Juncker er overbevist om at det vil være mer effektivt å plassere de to hattene på ett hode.

Andre land vil da få én EU-sjef å forholde seg til, påpeker han. I tillegg vil det bidra til å knytte Kommisjonen tettere til EUs medlemsland.

Fungerer i dag

Junckers forslag er at EU bør innføre et tokammersystem der medlemslandene utgjør det ene kammeret og EU-parlamentet det andre, og der presidenten velges direkte.

I dag fungerer det med to presidenter i EU, vedgår han. Men det er fordi han og Tusk klarer å samarbeide.

– La oss forestille oss at de to presidentene er i åpen konflikt. Resultatet vil være katastrofalt.

Stats- og regjeringssjefene i EU samles allerede fredag neste uke i Brussel for å diskutere hvordan EUs framtidige lederskap bør se ut. I 2019 skal det velges nytt EU-parlament, ny EU-kommisjon og ny president til Det europeiske råd.

Ingen «superstat»

Juncker har lenge vært regnet som en forkjemper for dypere europeisk integrering. Men den politiske ringreven avviser tvert at det virkelige målet hans er en «europeisk superstat», slik enkelte har hevdet.

– Det er fullstendig nonsens, sier han.

– Noen britiske politikere later som om jeg er en dum, sta føderalist. At jeg er for en europeisk superstat. Jeg er fullstendig mot en europeisk superstat. Vi er ikke USA. Vi er EU.

Diskuterer omorganisering

Annonse

Junckers utspill inngår i en større diskusjon om hvordan EU skal organisere seg framover.

Mens britene er på vei ut, diskuterer de gjenværende medlemslandene blant annet om noen av setene i EU-parlamentet skal settes av til felleseuropeiske lister.

I løpet av året er det også ventet at Europa vil få vite hvem som stiller som kandidater til å overta etter Juncker og Tusk. Juncker ber kandidatene om å stå fram så raskt som mulig, slik at valgkampen kan komme i gang.

Han ønsker samtidig å holde fast ved systemet der hver partigruppe i EU-parlamentet nominerer en såkalt «spisskandidat» til å overta som president i Kommisjonen.

Det er et system som har splittet medlemslandene, men som har sterk støtte blant parlamentarikerne.

Budsjettdiskusjon

Parallelt med diskusjonene om det kommende lederskapet skal EU meisle ut et nytt langtidsbudsjett.

Medlemslandenes bidrag til EU-budsjettet utgjør i dag omtrent 1 prosent av EUs samlede bruttonasjonalprodukt (BNP). Men i framtida skal en rekke nye oppgaver løses, samtidig som Storbritannia – som i dag er blant de største bidragsyterne – vil forsvinne ut.

Det betyr at de gjenværende medlemslandene må legge mer penger på bordet, advarer EUs budsjettsjef Günther Oettinger. Han har foreslått at bidraget bør øke til mellom 1,1 og 1,2 prosent av BNP.

(©NTB)

Neste artikkel

Frp-lag ber partiet si nei til EUs energimarked