Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU sender britene på gangen 

EU vil tømme møterommene for briter når overgangsperioden etter brexit starter. Det vekker forargelse i London. 

Storbritannias brexitminister David Davis sammen med EUs sjefforhandler Michel Barnier. De to vil nå starte forhandlinger om en overgangsperiode etter brexit. Bildet er fra juli i fjor. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB scanpix

Storbritannia må belage seg på å vente på gangen sammen med Norge.

Det er klart etter at EUs ministerråd mandag vedtok et formelt mandat for forhandlinger om en overgangsperiode etter brexit.

EUs krav er at britene i denne perioden skal være bundet av EU-retten i sin helhet, men de får ikke være med på å bestemme hvordan lovverket skal se ut.

Storbritannia må med andre ord ut av EUs lovgivende organer. Britene får heller ikke delta i styringen av EUs kontorer og byråer.

Venter vanskelige forhandlinger

Britiske medier spår nå vanskelige forhandlinger om hvor stort innpass Storbritannia skal få.

Bekymringen er primært knyttet til lover som vedtas etter at overgangsperioden har startet. EUs krav er at også disse må gjelde i Storbritannia.

• Les også: Norge får vetorett om overgangsordning for Storbritannia i EØS

Det har fått enkelte politikere til å spørre seg om ikke Storbritannia i overgangsperioden vil bli redusert til et rent lydrike for EU.

EUs sjefforhandler Michel Barnier mener på sin side at britene har seg selv å takke. Han understreker at EU ikke er noen meny man kan velge fra. Skal britene være med i det indre marked, må de følge samme regler som alle andre.

– Storbritannia tok selv beslutningen om å gå ut. Det var deres valg. Det var ikke vi som tok den beslutningen, det var dem, sier Barnier.

Vil ha system for dialog

Annonse

Storbritannias brexitminister David Davis har allerede gjort det klart at han vil protestere.

– Vi mener det ikke er noen spesielt god demokratisk praksis at et land bare skal måtte godta uten å ha noe det skulle ha sagt, sa han i en høring i Overhuset mandag ettermiddag.

Ifølge ham trengs en ordning for å håndtere situasjoner der EU vedtar lover som er skadelige for Storbritannia. Oppstår det slike situasjoner, må det finnes et system for dialog, mener han.

• Les også: Fri flyt av mennesker i to år etter brexit

Davis advarer likevel mot å overdrive problemet.

Han viser til at det vanligvis tar rundt to år fra viktige lovforslag i EU legges fram, til de trer i kraft. Det betyr i praksis at britene vil ha vært med på å utforme det meste som trer i kraft før overgangsperioden er over.

Uten stemmerett

I forhandlingsmandatet åpner EU også for at britene «unntaksvis» kan få delta på møter i ulike komiteer, ekspertgrupper og utvalg der medlemslandene er representert. Men britene får ikke stemmerett på møtene.

Forutsetningen for slik deltakelse er at det dreier seg om spørsmål som berører Storbritannia direkte, eller at britisk deltakelse er nødvendig og i EUs interesse. Dette vil bli vurdert fra sak til sak.

NTB er kjent med at britiske diplomater allerede har vært på besøk på den norske ambassaden i Brussel for å lære mer om hvordan det er å være utenfor.

Neste artikkel

Britiske bønder ber om brexit-garanti