Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU avslutter overoppsyn med gresk økonomi

Hellas er ikke lenger underlagt EUs prosedyrer for land med stort underskudd. Men etter det tyske valget må grekerne trolig se langt etter gjeldssletting.

Eurogruppens leder, nederlenderen Jeroen Dijsselbloem (t.v.) var mandag på besøk i Aten, der han blant annet hadde samtaler med Hellas' finansminister Euklidis Tsakalotos. Foto: Petros Giannakouris / AP / NTB scanpix

Mandag ble Hellas formelt sluppet fri fra EUs overoppsyn etter å ha vært stemplet som et overforbrukende land siden 2009.

Tre andre land er fortsatt under overoppsyn fordi de har et budsjettunderskudd på mer enn 3 prosent: Storbritannia, Spania og Frankrike.

Da gjeldskrisen i eurosonen var som verst i 2011, var hele 24 land underlagt de spesielle prosedyrene.

Roste grekerne

Avgjørelsen om å fjerne Hellas, ble tatt av EU-landene mandag.

– Det er en anerkjennelse av den enorme innsatsen og oppofrelsene som det greske folket har gjort for å gjenopprette stabiliteten i den offentlige økonomien i landet deres, sier EUs økonomikommissær Pierre Moscovici.

– Denne snuoperasjonen er uten sidestykke i Europa, føyer han til.

• Les også: May foreslår overgangsperiode etter brexit

Hellas' budsjettunderskudd var i 2009 på over 15 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, noe som førte til sjokk og stor uro på finansmarkedene.

Etter å ha måttet ta opp flere enorme kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), greide Hellas i fjor å sikre et budsjettoverskudd på 0,7 prosent, mens det i år ligger an til å bli et budsjettunderskudd på 1,2 prosent av BNP.

Fattig og gjeldstynget

Samtidig som Hellas har gått fra et stort budsjettunderskudd til dagens balanse, har bruttonasjonalproduktet blitt redusert med en firedel, og grekere flest har langt mindre å rutte med i dag enn for åtte år siden.

Annonse

• Les også: EU-parlamentet vedtok kompromiss om skog

Landets gjeld var i fjor på 179 prosent av BNP, noe som på sikt ikke regnes som bærekraftig. Hellas har gang på gang bedt om å få slettet deler av gjelden, men det har blant annet Tyskland vært sterkt imot.

Det er ikke ventet at denne holdningen vil endre seg etter helgens valg i Tyskland, ifølge eurogruppens leder Jeroen Dijsselbloem, som mandag besøkte Aten.

Fall på Aten-børsen

Partiet til statsminister Angela Merkel CDU/CSU vant valget søndag, men det ligger an til et regjeringssamarbeid med det liberale partiet FDP, noe som ikke er godt nytt for Hellas.

FDPs partileder Christian Linder har tidligere sagt at Hellas bør kastes ut av eurosonen, og han er sterkt imot gjeldssletting.

• Les også: Juncker utfordrer med ny visjon for EU

Valgresultatet i Tyskland er en viktig årsak til at aksjekursene på børsen i Aten falt med 4,06 prosent mandag. Spesielt greske banker ble hardt rammet, hvorav enkelte måtte tåle et fall på over 15 prosent.

Hellas skal før året er omme gjennomføre en rekke økonomiske reformer for å få utbetalt den siste delen av kriselånene. De 95 tiltakene vil blant annet føre til velferdskutt og mer privatisering.

Det siste kriseprogrammet varer fram til august 2018. Etter dette håper Hellas å kunne ta opp lån i de ordinære finansmarkedene.

Neste artikkel

– Acer ser ut til å bli meir inngripande enn det var i 2009