Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Utenforskapets utfordringer – og muligheter

Vårt forhold til EU er et stadig tilbakevendende debattema. Uavhengig av om man er for eller mot konstruksjonen, er EU en realitet som vi nordmenn må forholde oss til.

Det bor folk i Tromsø: EUs arbeid med en strategi for Arktis er et godt eksempel på hvorfor Norge må engasjere seg i EU-saker. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Vi påvirkes nemlig av det som skjer og besluttes i Brussel. Derfor er det viktig at vi aktivt forsøker å påvirke der vi kan.

Å sove i timen kan gi konsekvenser. De seneste årene har det pågått prosesser i Europaparlamentet og EU-kommisjonen på politikkområder som på sikt kunne gitt store konsekvenser for vår gjøren og laden i Norge. Utformingen av EUs Arktiske Strategi et slikt eksempel.

Da Kommisjonen presenterte sitt første utkast av strategien for snart ti år siden, var hovedbudskapet at overordnede miljøverntiltak var påkrevde for å «redde» et sårbart Arktis. I EU-parlamentet kom det forslag om å innskrenke og forby flere næringsaktiviteter i arktiske strøk, deriblant olje og gass. Siden EU definerer Arktis som alt nord for polarsirkelen, utgjør dette ca. 90 prosent av Nord-Norges land- og havområder.

Store norske interesser sto altså på spill, grunnet politiske forslag basert på et svært begrenset faktagrunnlag. Når vi ved Nord-Norges Europakontor møter EU-parlamentarikere og forteller at det bor rundt 500.000 mennesker i den arktiske delen av landet vårt, er det mange som får store øyne. «Hvordan kan dere bo så langt nord?» spør de.

Nord-Norge er nemlig befengt med myten om at det stort sett er islagt, kaldt og ubebodd.

Vi forteller om våre livskraftige samfunn, med yrende næringsliv og to universiteter med spesialkompetanse innen alt fra marin bioprospektering til satellittovervåkning. Vi forteller om naturressursene som skaper arbeidsplasser og energisikkerhet i EU. Dette er fakta og avhengighetsforhold som stadig må gjentas, for at beslutninger som påvirker oss skal fattes på et best mulig grunnlag.

Hvorfor er kunnskapsnivået om Norge så lavt? Nordmenn flest kjenner til den demokratiske utfordringen med EØS-avtalen: Utenforskapet medfører manglende stemmerett når politikk, lover og regler skal vedtas og på sikt inkorporeres i norsk lovgivning. Som en direkte konsekvens er det utfordrende å bli sett og hørt.

For å gjøre seg sett og hørt må norske aktører – både i Brussel og Norge – jobbe smart og aktivt. Vi har nemlig gode muligheter for påvirkning før forslag blir til forordning. Men vi har forbedringspotensial på tre konkrete felt:

Nord-Norge er nemlig befengt med myten om at det stort sett er islagt, kaldt og ubebodd.

Annonse

• Skape og vedlikeholde nettverk, spesielt overfor politisk nivå og byråkrater, som er inngangsporter for å bli sett og hørt i Brussel.

• Inngå samarbeid med likesinnede aktører, enten det er europeiske regioner eller organisasjoner som har lignende utfordringer eller interesser som oss. For eksempel samarbeider Nordland, Troms og Finnmark aktivt med de nordligste fylkene i Finland og Sverige gjennom nettverket Northern Sparsely Populated Areas.

Samlet står man sterkere. I tillegg får vi tilgang på skandinaviske EU-parlamentarikere, og samarbeid innen bl.a. infrastruktur, bredbåndsutbygging mm.

• Engasjere stortingspolitikere, gjennom å knytte kontakt med søsterpartier i Europaparlamentet. Her har norske folkevalgte en gylden mulighet til å fremme partipolitikk og informere om konsekvensene diverse vedtak kan få for Norge. Ved Nord-Norges Europakontor har vi begynt en prosess for å involvere landsdelens stortingspolitikere i arbeidet med å fremme våre interesser i EU-sammenheng. Vi håper andre landsdeler gjør tilsvarende.

For å konkludere, la oss returnere til EUs Arktiske Strategi. I løpet av åtte år er ordlyden forvandlet fra vern og forbud til bærekraftig utvikling og vekst (se siste versjon fra 2016). Dette skyldes i stor grad innsatsen til flere norske aktører.

Men arbeidet er ikke over, verken med denne eller de mange andre Norges-relevante sakene, som f.eks. snøkrabbesaken, differensiert arbeidsgiveravgift eller havforvaltning.

Vi må ikke sove i timen – og vi kan bli enda flinkere til å synliggjøre våre interesser.

Neste artikkel

Grande: – Ap skal være partiet for «the working class hero»