Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nye kamper er nødvendig

Holder dere på fortsatt? Er det virkelig nødvendig med Nei til EU som organisasjon, er ikke den kampen vunnet for lengst? Det spør folk meg om innimellom.

Stor motstand: Det har vært stor motstand mot Acer, blant annet fra LO, flere kommuner og fylker. Likevel stemte Stortinget ja til EUs tredje energipakke. Foto: Siri Juell Rasmussen

Acer-saken gir vel egentlig svar på spørsmålet. Her vant vi folket, vi vant LO, vi vant AUF, vi vant mange kommunestyrer og fylkesting. Allikevel tapte vi i Stortinget. Torsdag før påske vedtok nemlig Stortinget å gi bort vår nasjonale styringsrett til EUs energibyrå Acer. Mange med oss opplevde både forslaget og behandlingsmåten som uakseptabel.

Likevel: Det EU-vennlige maktapparatet er rystet i sine grunnvoller. Nei-siden vant folket og debatten i kampen mot EUs tredje energipakke, selv om vi tapte på målstreken. Nei til EU er ubeskjedne nok til å peke på at uten våre krefter ville dette folkelige opprøret ikke ha vært mulig i samme omfang. Mediekommentarene fra våre motstandere tyder på at de er enige. De gir Nei til EU skylden for et folkelig engasjement de anser som unødvendig og plagsomt.

Ville det overhodet vært noen offentlig debatt rundt et så sentralt spørsmål som energipolitikken vår om det ikke var for Nei til EU?

Jeg tror ikke det. Som Nei til EU-leder er jeg imponert over den folkelige mobiliseringen som kom til syne i fagbevegelsen, i organisasjoner, hos enkeltpersoner og gjennom politiske vedtak og aksjoner som ordføreroppropet med 119 Ap-ordførere i spiss. Og det ble skrevet mange debattinnlegg. Nei til EU har vokst med 2000 nye medlemmer siden nyttår. Svært mange av dem har meldt seg inn etter stortingsvedtaket 22. mars.

Nei til EU var aktivt til stede i mange fylker, på mange møter og i ulike media. Jeg var på Island, der det også mobiliseres mot EUs energiunion, og der to av de tre regjeringspartiene har landsmøtevedtak mot EUs energibyrå, Acer. Dette er viktig, for Island kan stoppe hele Acer. Men det er en fallitterklæring for demokratiet når vi må håpe på at det islandske Alltinget gir det suverenitetsvern mot EU som vårt eget Storting ikke er i stand til.

Storbritannia er på vei ut av EU. Samtidig går EU mot en stadig tettere union. Hva kan dette få å si for Norges fremtidige forhold til EU?

EØS-avtalen bringer stadige utfordringer: Eftas overvåkingsorgan Esa, som skal se til at Norge overholder EØS-regelverket, mener at det er i strid med EØS-avtalen å allmenngjøre tariffbestemt kompensasjon for reise, kost og losji.

Det EU-vennlige maktapparatet er rystet i sine grunnvoller.

Annonse

Vedtas Jernbanepakke IV vil vi både befeste Jernbanereformen og avgi suverenitet til enda et EU-byrå. ILO-konvensjon nr. 137 gir registrerte havnearbeidere fortrinnsrett til arbeid i havnene, men Høyesterett slo i 2016 fast at konvensjonen må vike fordi EØS-loven har forrang.

Det er naturlig at kritikken mot EØS-avtalen vokser. Fem LO-forbund har klare vedtak om oppsigelse eller reforhandling av avtalen. LO-kongressen i 2017 krevde at handlingsrommet må brukes og at norske tariffavtaler gis forrang. Men det motsatte skjer.

Nei til EU støtter opp om de krefter som krever at norske faglige rettigheter, tariffavtaler og arbeidsmiljøloven må sikres mot EØS-innblanding. Vi er kritiske til at EØS-avtalen stadig skal detaljstyre mer av livene våre. Selv om landbruk ikke skal være del av EØS-avtalen, importerer vi stadig mer landbruksvarer. Osteimporten alene økte med nærmere 1000 tonn i fjor. Dette tilsvarer melkeleveransene fra 40-50 norske gjennomsnittsbruk. Det er noe som er feil her.

I midten av mars kom forslaget om et nytt arbeidsmarkedsbyrå som blant annet skal mekle mellom land. Leder i Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde heier på det hun ser som verktøy for et mer sosialt EU. Samtidig har både hennes nestleder Irene Johansen og generalsekretær Kirsti Mehti ved flere anledninger kritisert den stadige økningen av byråer i EU-systemet.

Selv konservative partier i Sverige og Danmark er bekymret for trusselen som EUs arbeidsmarkedspakke utgjør mot den nordiske modellen.

I påskeuka ble jeg intervjuet foran Stortinget av britiske ITV om brexit, og ja, vær sikker Storbritannia. Jeg fortalte dem at vi i Norge er glade for å være utenfor EU. Men så lenge tilknytningsformen EØS direktiv for direktiv, forordning for forordning, knytter oss nærmere det EU vi to ganger har sagt nei, til, må kampen fortsette.

Neste artikkel

La oss snakka meir om Venstre