Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når folket er brysomt

Det er så fort gjort at vi tar med oss følelsene våre når vi skal stemme. Sånn som vi tydeligvis har gjort to ganger før.

Statsminister Erna Solberg møtte EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker 5. juni. Foto: Virginia Mayo) / AP / NTB scanpix

Det er ikke så greit med dette folket når man er statsminister. I alle fall ikke når det gjelder folkeavstemninger om EU, synes Erna Solberg å mene.

Dette er hva hun sa til nettstedet Politico i forrige uke: "Det er et problem med folkeavstemninger for å løse spørsmål om EU-medlemskap, fordi velgere tar stilling på et følelsesmessig nivå i stedet for å gjøre seg opp en mening bygd på økonomiske fordeler og ulemper."Det er så fort gjort at vi tar med oss følelsene våre når vi skal stemme. Sånn som vi tydeligvis har gjort to ganger før, da mange av oss nok ifølge statsministeren stemte feil i 1972 og 1994. I Norge har folk flest vært enige om at slike viktige spørsmål for nasjonen vår skal avgjøres ved folkeavstemninger. Reaksjonene har heller ikke latt vente på seg.

Genteknologiloven er et av de få varige unntakene Norge har i EØS-avtalen, med rett til å avvise nye GMO-er godkjent i EU.

Intervjuet jeg siterte fra ble gjort da statsministeren var i Brussel nettopp. Dagen etter reiste Erna Solberg til den britiske statstministeren Theresa May i London, og det var visst ikke så mye enklere der. Statsministeren synes nok synd på Theresa May, som sliter med resultatet av britenes folkeavstemning.

Sant å si er vi litt usikre på hva statsministeren vår mener om EØS og EFTA for britene. Her har det vært uklare signaler. Theresa May ble forhåpentligvis klokere på om britene er velkomne inn i EFTA eller ikke. For vi andre er fremdeles like kloke.

Det er forresten mye som må avklares og mye som er i spill i underkant av ett år før avtalen mellom EU og Storbritannia skal være ferdig, men en ting er klart: Britene er fortsatt overbevist om at de vil ut av EU, og at en ny folkeavstemning er uaktuell. Brexit er brexit.

Her hjemme er Nei til EU stadig i kontakt med våre allierte på Island, siden EUs energibyrå, Acer, fortsatt ikke er behandlet og vedtatt i Alltinget. Nei til EU håper islendingene vil legge ned veto mot EUs energipakke med energibyrået Acer.

Annonse

Selv om jeg ikke er glad i EØS-avtalen, forventer jeg at den følges. Så når enkelte offentlig begynner å spekulere i at Norge kan vri seg unna et eventuelt nei til Acer på Island, blir jeg sjokkert.

Nei til EU ser også mot Danmark og følger våre danske venner. En ny meningsmåling viser at danskene vil beholde sine fire EU-forbehold. Bare 26 prosent av danskene mener de skal innføre den felles EU-mynten. 60 prosent vil bevare det danske forbeholdet og kroner.

Forrige helg hadde Nei til EU besøk av tolv danske neivenner. En dag med innlegg, diskusjoner, ideer for videre samarbeid og besøk på Stortinget.

Når det gjelder landbruk var de bekymret. Antall danske fulltidsbønder har sunket fra 40 .000 til 10.000 på 15 år. Dansk landbruk står i en fullstendig uholdbar situasjon. Noen kaller det en dødsspiral. Gjeldsbyrden er snart 400 milliarder. Unge landmænd har ikke en jordisk sjanse til å starte opp, som de sa.

Danskene er bekymret for oppkjøp av dansk jord, industrialisering, produksjonsmessig ubalanse mm. De var også opptatt av at EU skal lage ny landbrukspolitikk.

En av mange fordeler utenfor EU, også for landbruket, er genteknologiloven, av mange kalt verdens beste genteknologilov.

Da er det bekymringsfullt at flertall i Bioteknologirådet på eget initiativ har tatt til orde for oppmyking og liberalisering. Heldigvis er det stor støtte, også i landbruket, for å beholde en lov som bygger på føre-var prinsippet, og gir forbrukere rett til å velge om de ønsker GMO eller ikke.Ikke overraskende er det først og fremst oppdrettsnæringen og NHO som ønsker full EU-harmonisering og indirekte sier at vi ikke trenger denne loven.

Bakgrunn for debatten er at de nye genredigeringsmetodene er mer presise og at det er mulig å gjøre store endringer uten å tilføre fremmed arvestoff til organismene. Dette gjør det mer aktuelt også for norsk landbruk å vurdere de nye metodene. Men i debatten er det viktig å huske at også genredigering kan gi uforutsette virkninger, i planter, dyr og ikke minst kan nye organismer forstyrre naturens balanse.

Genteknologiloven er et av de få varige unntakene Norge har i EØS-avtalen, med rett til å avvise nye GMO-er godkjent i EU. Utvanning eller endring av loven kan sette hele unntaket i spill. For Nei til EU er det viktig å verne om EØS-unntaket. Nei til EU vil også være med å sikre åpenhet, og sørge for medvirkning i prosess om fremtidige endringer av genteknologiloven.

Med disse varierte glimtene fra livet som Nei til EU-leder ønsker jeg god sommer!

Neste artikkel

Kontantstøtta ikkje pussig