Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Myten om de manglende EØS-alternativene

Det som er så forunderlig, er Senterpartiets vedvarende angrep på EØS-avtalen. De burde være dens varmeste forsvarer.

Ut av EU: Storbritannias statsminister Theresa May skal lede landet ut av EU. EØS-motstanderne hevder at brexit gir Norge nye muligheter til en "bedre avtale", men hva mener man med "bedre"? Foto: Olivier Matthys / AP / NTB scanpix

I Stortinget ble det nye året innledet med en debatt om et forslag om «nedsetjing av eit offentleg utval som skal foreta ein gjennomgang av konsekvensene av at Storbritannia går ut av EU, og Noreg sine alternativ til EØS-avtale» fra Senterpartiet.

I debatten sa SVs Gina Barstad at «forsvarerne av EØS-avtalen i mange år har fastholdt at det ikke finnes noen alternativer. Men når et av våre nære naboland og et av de største EU-landene nå velger å forlate EU, skaper det en helt ny situasjon». Senterpartiets Steinar Næss hevdet at «ein av dei viktigaste mytane i den politiske debatten om EU og EØS dermed er avliva»,

Det er EØS-motstanderne som lenge har yndet å hevde at vi som støtter EØS forsøker å skjule at det finnes alternativer. Det ville i så fall være et fåfengt prosjekt all den stund EU har handelsavtaler med mer enn 50 land. Så «myten» om manglende alternativer til EØS er det nei-siden som har dyrket, ikke ja-siden.

I den europeiske integrasjonen som EU-samarbeidet er sentrum og drivkraft i, finnes flere alternativer. Det tetteste er EU-medlemskap. Så har vi EØS-avtalen som innebærer at deltakerne er medlemmer av det indre marked, med unntak av landbruk, fisk, euro og handelspolitikk. Så kan man være med i EUs tollunion, som Tyrkia er.

• LES OGSÅ: Macron: Storbritannia kan ikke beholde full tilgang til EUs marked

Utenfor disse alternativene ligger de tradisjonelle handelsavtalene, som EU har med mer enn 50 land. Det er avtaler som gir bedre markedsadgang enn WTO-reglene, men ingen gir medlemskap i det indre marked, slik EØS gjør. Er man med i det indre marked er man beskyttet av spillereglene og et felles regelverk.

En handelsavtale gir som regel lavere tollsatser på grensen. Som medlem av det indre marked, slipper man å dokumentere at varene er i tråd med EU-standarden. Noe ikke minst norske fiskeeksportører har nytte av. For om fiskeripolitikken er utenfor EØS-avtalen, er veterinærreglene innenfor. Norsk laks er per definisjon stemplet godkjent for europeiske ganer.

En annen viktig forskjell på å være innenfor og utenfor, er tjenester. Selv om stadig flere handelsavtaler nå har kapitler om tjenester, er de ikke så omfattende som EØS-avtalen. Når vi er en del av det indre marked, kan alle tjenester ytes i hele dette markedet.

Dette er en av britenes store hodepiner. Britene har satt opp såkalt «red lines» for hva slags avtale de kan godta med EU. Disse «red lines» utelukker en EØS-type avtale som gjør at de fortsatt er en del av det indre marked. For da ville de måtte akseptere fri bevegelse av arbeidskraft.

EØS-motstandere har hevdet at brexit gir Norge nye muligheter til «en bedre avtale».

Annonse

• LES OGSÅ: Norge får vetorett om overgangsordning for Storbritannia i EØS

For britene utgjør tjenesteeksporten en betydelig større andel av eksporten til det indre marked enn for oss. Spesielt for britisk finansnæring er det indre marked viktig. Problemet er at det til nå ikke er noe land som har en handelsavtale med EU som dekker finansnæringen og som innebærer at bankene i landet kan yte tjenester i det indre marked fra hjemlandet. Det må i tilfelle skje gjennom opprettelse av en filial innenfor det indre marked. Grunnen er at innenfor må man følge regelverket. Utenfor kan det være andre regler som gjelder.

EØS-motstandere har hevdet at brexit gir Norge nye muligheter til «en bedre avtale». Men ingen definerer hva man mener med «bedre», for hvem og for hva. For norsk næringsliv finnes det ingen bedre avtale enn EØS, for den gjør oss til en del av det indre marked, som om vi var EU-medlemmer. Enhver kjent handelsavtale vil være dårligere for norsk næringslivs eksportmuligheter på vårt største og viktigste eksportmarked.

For demokratiet, som EØS-motstanderne med rette peker på som svakhet, vil medlemskap være bedre. Da ville vi ha representanter i Europaparlamentet, ha en stemme på ministermøtene og i rådet, og en representant i Kommisjonen. Men det har et lite flertall i det norske folk sagt nei takk til to ganger.

• LES OGSÅ Finanspolitisk talsperson i Ap, Rigmor Aasrud, faller ikke for regjeringas forsøk på å tvinge fram privatisering med ESA som brekkstang, skriver kommentator Eva Nordlund

Det som er så forunderlig, er Senterpartiets vedvarende angrep på EØS-avtalen. De burde være dens varmeste forsvarer. For den løser næringslivets viktigste behov i forhold til vårt viktigste eksportmarked, samtidig som vi står helt fritt i landbrukspolitikken (bare vi følger reglene i forhold til matsikkerheten). Senterpartiet er av og til ikke til å forstå.

Svein Roald Hansen er en av flere faste skribenter i Nationens faste, ukentlige spalte EU-tanker.

Neste artikkel

EU - løsning for alle utfordringer?