Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EUs sosiale pillar

Blir den neste europadebatten om Norge skal være med i eller stille seg utenfor EUs sosiale pillar? Skal vi delta, eller gjøre som de konservative britene alltid har gjort når det gjelder sosiale spørsmål, «opt out»?

Hurtigtogpendling: Arbeidstakere i Norge og EU trenger samarbeid om rettigheter, skriver kronikøren. Foto: Norsk Bane AS

Den europeiske pillaren for sosiale rettigheter ble lansert under toppmøtet i Gøteborg i fjor høst. Statsminister Erna Solberg deltok med kampen mot arbeidslivskriminalitet som regjeringens bidrag. S&D-gruppa i E

uropaparlamentet vil sette den sosiale pilaren i sentrum for partiets valgmanifest foran valget til EU-parlamentet neste år.

Det handler om arbeidstakernes rettigheter i et felles arbeidsmarked. Striden kan stå om vi skal delta i et europeisk arbeidstilsyn som skal opprettes, eller ikke. Tilsynets oppgave skal være å påse at regelverket på arbeidslivsområdet følges, altså tilse at arbeidstakerne får sine rettigheter ivaretatt også om de arbeider i andre land. Det skal bidra til at arbeidstakere og virksomheter vet om rettigheter, plikter og regelverk.

Hvorfor skal EU ta en rolle i dette? Fordi at antallet som arbeider i andre medlemsland har økt betydelig de siste årene. I 2017 bodde og arbeidet 17 millioner i et annet land enn hjemlandet, nesten dobbelt så mange som ti år tidligere. Antall utstasjonerte arbeidere er økt med to tredjedel, til 2,3 millioner. I tillegg et det 1,4 millioner som pendler til arbeid i et annet medlemsland. Det er viktig at disse får ivaretatt sine rettigheter i et arbeidsmarked hvor kvaliteten både på nasjonalt arbeidstilsyn og fagbevegelse mange steder kan ligge et stykke unna det vi er vant til.

Senterpartiet har for sikkerhets skyld allerede sagt nei til å delta i den sosiale pillaren. Men er det én næring som gjennom årtier har hatt behov for og glede av arbeidsinnvandring, så er det landbruket. Det er blant annet slike arbeidsinnvandrere dette regelverket skal ivareta rettighetene til.

De nordiske medlemmene i den europeiske fagbevegelsen støtter uttalelsen fra ETUC, som gir sterk støtte til forslaget om et arbeidstilsyn for sterkere kamp mot sosial dumping og samordning av sosiale rettigheter.

Det understrekes i forslaget fra Kommisjonen at det er landene selv som har det største ansvaret for arbeidsliv og arbeidsmarked. Et europeisk arbeidstilsyn skal ikke overta dette ansvaret.

1,4 millioner pendler til arbeid i et annet medlemsland. Det er viktig at disse får ivaretatt sine rettigheter.

Annonse

Enda viktigere er at partene i arbeidslivet har understreket at arbeidet med den sosiale pillaren må respektere ulikhetene i landenes arbeidslivsmodeller. Det må være en viktig premiss som både vår regjering og våre nordiske naboland må sikre ivaretatt når dette skal behandles i EUs organer.

Den sosiale pillaren vil også romme viktige direktiver som påvirker arbeidstakeres rettigheter og arbeidsgiveres plikter. Utstasjoneringsdirektivet er i ferd med å endres for å sikresamme lønns- og arbeidsbetingelser som gjelder i landet man er utstasjonert i, inkludert dekning av utgifter til reise og opphold. Rett til skriftlig arbeidsavtale fra dag én, ikke etter to måneder som i dag.

Retten til avtale skal også omfatte hjemmearbeidere, arbeidstakere med marginal deltid eller meget korte kontrakter, og for nye former for ansettelse, f.eks. arbeidstakere på tilkalling, voucher-baserte arbeidstakere og online-plattformarbeidere.

Dagens regler for foreldrepermisjon skal forbedres, både for kvinner og menn, for å få en bedre balanse mellom arbeidsliv og familieliv. Samordningen av de sosiale sikkerhetsnettene skal forbedres for å sikre at arbeidstakere ikke mister sine rettigheter når de tar arbeid i ulike medlemsland.

Den omfatter en handlingsplan for å lukke gapet mellom kvinner og menns lønnsnivå, og en ungdomsgaranti som skal hjelpe ungdom til å komme raskere i arbeid eller utdannelse. Det skal lansere et bredt sett av initiativer for New Skills Agenda – «livslang læring» - inklusiv tiltak for tidlig drop out fra skolen.

Det fornuftige nå er å delta i debatten om utformingen og se om det skulle snike seg inn noen problematiske sider i lys av vårt trepartssamarbeider, før vi tar stilling til om vi skal delta eller ikke.

Neste artikkel

Vi har nye kamper å vinne