Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU som standarddriver

Det er klart underkommunisert i vår hjemlige debatt hvor sentral og viktig EU er for å løfte standarder på de mest sentrale samfunnsmessige områder – med betydning ikke bare for Europa men for hele verden.

Arbeidsliv: EU-direktiver har historisk også gitt økt arbeidstakerbeskyttelse innen EU/EØS, skriver spaltisten. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Dette er et arbeid norske aktører aktivt bør støtte opp om for å bidra til at det lykkes for EU å være den sentrale standardsetteren i verden med gode standarder også etter vår målestokk.

Plast. Utfordringene som følger blant annet med de store plastmengdene som seiler rundt på verdenshavene, med mikroplasten som en følge, har på kort tid blitt et stort tema også i Norge. Mange tar til orde for tiltak. Og EU har allerede arbeidet en god stund med dette.

En plaststrategi ble nylig lansert som en del av flere tiltak innenfor EUs arbeid med sirkulærøkonomi. Den inneholder konkrete mål og tiltak for å bidra til en mer bærekraftig plastindustri. Det legges vekt på at plast i større grad skal designes for å kunne resirkuleres, øke gjenvinning av plastavfall, bekjempe marin forurensning og spredning av mikroplast. Tiltakene skal også gi økonomisk vekst, flere arbeidsplasser, og reduserte klimagassutslipp.

Dette er nok et eksempel på et EU som fører an i å sette verdens standarder innfor miljø, klima, forurensning, arbeidsliv og forbrukerrettigheter – for å nevne noe. I konkurranse med USA og Kina. EU har vært og er en pådriver for en god og bærekraftig utvikling på alle disse områdene og har trukket lasset i lengre perioder alene.

Klima og CO2 utslipp. Lenge før Parisavtalen etablerte EU sitt kvotehandelsregime og etablerte en egen kvotepliktig sektor med en pris på CO2 utslipp for europeisk industri, som konkurrerte med industri utenfor Europa uten en slik pris. Faren for at utslipp og arbeidsplasser ble eksportert til disse andre markedene, ble også søkt håndtert. Norge har sluttet seg til dette systemet som har vært en pådriver og en viktig bidragsyter for å lande en Paris-avtale. En revisjon av dette kvotesystemet for å få utslippene ytterligere ned frem mot 2030, er nylig vedtatt.

Arbeidsliv. EU-direktiver har historisk også gitt økt arbeidstakerbeskyttelse innen EU/EØS, og det er verdt å merke seg at britisk LO frykter endringer etter brexit. Også i Norge har EØS-avtalen gitt øket arbeidstagerbeskyttelse, kanskje særlig innen virksomhetsoverdragelser. Bruk av vikarer er også regulert. Aktuelt på dette området nå er revisjon av utstasjoneringsdirektivet, den sosiale pilaren og tiltak mot arbeidslivskriminalitet

EU fører an i å sette verdens standarder innfor miljø, klima, forurensning, arbeidsliv og forbrukerrettigheter

Annonse

Personvern. Vi er alle utfordret av mulighetene den nye digitale virkeligheten gir til å samle personopplysninger og til å utnytte disse til både gode og ikke fullt så gode formål. Den nye personvernforordningen (GDPR) og andre initiativer innen EUs digitale dagsorden, pålegger de som samler inn disse opplysningene (bedrifter, offentlige myndigheter, organisasjoner etc.) å sikre disse og begrenser muligheten til bruk – og misbruk.

Deltagelse og tilstedeværelse avgjørende. Dette er bare noen få eksempler på mange områder hvor EU setter krav til innhold i varer, tjenester og atferd, pålegger plikter og gir rettigheter som sikrer gode standarder for borgere og næringsliv i EU. Et EU med et hjemmemarked på 500 millioner innbyggere. Et marked hvor alle leverandører til markedet må forholde seg til disse standardene – enten de kommer fra EU selv, USA eller Kina.

Hverken næringsliv, arbeidstagere, miljøorganisasjoner eller forbrukeraktører har applaudert alle forslagene som har munnet ut i reguleringene og har til dels vært sterkt uenig i enkelte av dem. Men i EU, som i Norge, er de endelige reglene et resultat av en politisk prosess hvor de ulike interessene høres og avveies.

I denne prosessen må vi delta og bidra for å bli hørt når det skjer, ikke når reglene og standardene senere skal inn i vårt regelverk. Det handler bl.a. om at eventuelle særlige utfordringer som eksisterer for norske aktører, er kjent og tas hensyn til. Det er ikke selvsagt. Den nordiske arbeidsmarkedsmodellen er spesiell, og må forstås for ikke påvirkes uheldig i en sosiale pilar. Nordisk skog har andre kvaliteter som karbonfanger enn sydeuropeisk skog, uten at det nødvendigvis er allment kjent i EU.

Uansett om det gjelder plast, klima, arbeidsliv eller personvern – like mye handler det om at også vi må bidra til disse viktige prosessene, og heie på at det er de europeiske løsningene og standardene som vinner frem. I disse OL tider – dette er hverken kretsmesterskap, norgesmesterskap eller europamesterskap – men et verdensmesterskap.

Neste artikkel

Nordland er fylket flest nordmenn vil reise til