Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU er ikke all verden

Etter 60 år er det lite ved EU som minner om den europeiske drømmen, skriver Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Kathrine Kleveland
Leder i Nei til EU
Publisert: 18.04.17 17:30

I vår markerer EU at det er 60 år siden Romatraktaten ble underskrevet. Etter 60 år er det lite ved EU som minner om den europeiske drømmen. EU er i dag en union i krise, og vet ikke selv veien videre, men peker på fem ulike retninger i takt og innhold.

Om tanken var fred og samarbeid, ser vi i dag et EU som er preget av sterke indre motsetninger og med mål om økt militarisering. Fortsatt EU-medlemskap blir debattert på alvor i flere land, og britene er i ferd med å gjennomføre sin brexit.

Samtidig trengs internasjonalt samarbeid. Som leder i Nei til EU er jeg ikke blind for at EU er en type internasjonalt samarbeid, som jeg riktignok er glad for ikke å være en del av. Og de fleste nordmenn er enige med meg.

I Norge har et knapt flertall i Venstre bestemt seg for å ikke søke EU-medlemskap, mens FrP programfester at de er mot EU, og Ap toner ned sin EU-entusiasme. Dermed er Høyre alene om fortsatt å programfeste sin EU-hyllest og ønske om medlemskap.

For lille Norge blir spørsmålet: Hva slags internasjonalt forpliktende samarbeid er smart og hva skal fortsatt tilhøre nasjonalstaten? I en tid hvor ord som nasjonalisme og høyrepopulisme strøs rundt i høyt tempo, er det interessant å reflektere rundt nødvendigheten av samarbeid over landegrenser, og hva det er best å bestemme selv innenfor egne landegrenser. Grunnloven er rammen for det norske folkestyret og er sjølråderettens grunnlag. Grunnloven må også være utgangspunkt for norsk involvering i internasjonalt samarbeid.

Nei til EU sier ja til globalt samarbeid. Som et lite land har Norge alltid vært opptatt av å fremme og delta i internasjonale organisasjoner. Alle de viktige internasjonale miljøavtalene er utviklet gjennom slikt folkerettslig samarbeid, og mange er forhandlet fram innenfor FN-systemet, som vi heier på.

I respekt for lands sjølråderett tror vi på forpliktende mellomstatlig samarbeid, men er skeptisk til overnasjonalitet. Det er også viktig at tvisteløsninger skal være mellom land, altså stat til stat.

Ingen drøm

«Etter 60 år er det lite ved EU som minner om den europeiske drømmen.»

I Europa i dag er EFTA en ramme som har mange av disse kvalitetene. EFTA er et mellomstatlig samarbeid og EFTA har handelsavtaler med et tredvetalls stater og nasjoner i alle verdensdeler. Over 70 prosent av EFTAs handel er med EU-land. Dette viser at land kan handle med hverandre uten å være i en union, og Sveits er heller ikke med i EØS.

Selv om EFTA ikke er perfekt, er det en type samarbeid som respekterer medlemslandenes ulikheter og de nasjonale organene for lovgivning, håndheving og dømmende makt.

Ønsket om et levende demokrati var den viktigste grunnen til at folk i Norge stemte nei til EU-medlemskap i 1994. Sjølråderetten er et kjerneord og for nordmenn flest betyr det at vi tar flest mulig bestemmelser nærmest mulig der vi bor. En av styrkene ved det norske demokratiet er medvirkning fra frivillige organisasjoner og aksjonsgrupper. Et levende demokrati utøves hver dag, ikke bare gjennom valg annethvert år.

Verdens handelsorganisasjon, WTO, som et bestående rammeverk, er uten den sterke overnasjonaliteten som EU har. WTO krever ikke at man avstår suverenitet, men forplikter seg bare på de handelsvilkårene man inngår.

Nordisk råd er også en sammenslutning vi er med i. Et enkelt og greit mellomstatlig samarbeid, som ikke har stor politisk slagkraft, men er viktig for kultur og vennskapsbånd landene imellom.

Som et lite og selvstendig land har Norge spesielt gode forutsetninger for å spille en aktiv meglerrolle i internasjonale konflikter.

Sjølråderett og internasjonalt samarbeid er ikke en motsetning. Tvert imot er demokratisk forankring og internasjonale organisasjoners respekt for landenes råderett en forutsetning for robust og effektivt samarbeid, der konflikter dempes og løses og avtalt politikk gjennomføres.



Du må ha en Disqus-, Facebook-, Twitter- eller Google-konto for å debattere. Vis omtanke og hensyn. Debatten redigeres i ettertid. HER er oversikten over debattreglene.
comments powered by Disqus
Annonse
Annonse
Annonse