Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et utvidet EU i fremtiden?

EU-medlemskap er et generasjonsvalg, basert på grunn­leggende verdier, skriver EUs ambassadør Thierry Béchet i denne ukas EU-tanker.

EUs kommissær for utvidelser, Johannes Hahn, møtte Montenegros statsminister Dusko Markovic i Podgorica 9. februar. Foto: Savo Prelevic / EU-kommisjonen

For tiden er det stor oppmerksomhet om utmeldingsforhandlingene mellom Storbritannia og EU – naturlig nok. Men jeg vil gjerne benytte sjansen i denne kronikken til å skrive litt om noe som ofte glemmes, nemlig at – parallelt med alt dette – er det også en rekke land som banker på EU-døren for å komme inn.

Kanskje finnes det en oppfatning om at disse prosessene er satt på vent, men dette stemmer ikke. Tvert imot lanserte EU tidligere denne måneden sin strategi for et troverdig utvidelsesperspektiv for Vest-Balkan (Montenegro, Serbia, FYROM, Albania, Bosnia-Hercegovina og Kosovo) og økt engasjement i regionen. Strategien inneholder konkrete steg som vil kunne legge til rette for de respektive kandidatenes mulige inntreden i EU i fremtiden.

Dette arbeidet vil naturligvis ta tid, men ambisjonene er like fullt ambisiøse og i strategien snakkes det om et 2025-perspektiv. Dette er dog beste mulige utfall, ikke en fastsatt frist, og vil avhenge av hvor godt man lykkes med forhandlinger og reformer.

Noen vil kanskje spørre, gitt alle utfordringene EU og verden for øvrig møter i disse dager, hvorfor vi i det hele tatt burde fokusere på unionsutvidelse? Mange grunner kan nevnes, men la meg kort komme inn på et par av de viktigste. For det første er det økonomisk fornuftig. Handels- og investeringsforbindelsene mellom EU og Vest-Balkan er allerede betydelige, og regionen representerer et stadig viktigere marked for EUs næringsliv, ikke minst for små og mellomstore bedrifter (SMBer).

Videre er sikkerhetsdimensjonen selvsagt viktig. Vest-Balkan er omringet av EUs medlemsland og vi deler flere av de samme sikkerhetsutfordringene som må møtes i fellesskap. At vi arbeider sammen er både i EU-befolkningens og regionens interesse. Et felles perspektiv i retning av EU kan også utgjøre en positive faktor for regionen når det gjelder det utfordrende arbeidet med forsoning og fredelig sameksistens.

Et siste og kanskje åpenbart poeng: Vi er alle en del av det samme europeiske kontinentet. Dette medfører at vi har en sterk felles interesse av å både håndtere utfordringer og gripe muligheter sammen, enten det dreier seg om flyktningstrømmer, antiradikaliseringsarbeid eller kampen mot utbredte problemer som korrupsjon og organisert kriminalitet.

Et troverdig utvidelsesperspektiv avhenger av at våre partnere på Vest-Balkan gjennomfører krevende endringer.

Annonse

Strategien har seks flaggskipsinitiativer, dvs. spesifikke tiltak EU vil iverksette i årene som kommer for å bidra til en positiv utvikling innen områder av felles interesse. Dette er alt fra tiltak for å styrke rettsstaten og økt samarbeid på sikkerhets- og migrasjonsområdet, til økte investeringer rettet mot gründere og SMBer, samt senking av roamingavgiftene og forbedring av bredbåndstilknytningen i regionen.

For å støtte innsatsen for forsoning og godt naboskap vil vi også øke samarbeidet innen utdanning (bl.a. gjennom å doble midlene til utvekslingsprogrammet Erasmus+), kultur, ungdomsarbeid og idrett. Vi vil også øke oppmerksomheten rundt vår felles historie og rike kulturarv gjennom den nylig lanserte Kulturarvsruten for EU og Vest-Balkan.

Samtidig er det klart at ingenting av dette er noen gratis lunsj. Et troverdig utvidelsesperspektiv avhenger av at våre partnere på Vest-Balkan gjennomfører krevende endringer, og det finnes ingen snarveier. På tross av god fremgang i senere år er det mye som gjenstår hva gjelder rettsstatsprinsipper, respekt for grunnleggende rettigheter og bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet. Alle utestående bilaterale tvister må også få en bindende løsning før EU-medlemskap er aktuelt, da EU ikke vil godta å importere slike tvister og den ustabilitet de medfører.

Samtidig må vi i EU også trappe opp vår støtte, derfor definerer vi 57 individuelle og innovative tiltak under de ulike flaggskipsinitiativene nevnt over, sammen med 500 millioner euro i økt støtte frem til 2020.

Så for å oppsummere: Dette er ingen gavepakke til Vest-Balkan. EU-medlemskap er et generasjonsvalg, basert på grunnleggende verdier. Vår hensikt er å være ærlige og åpne om hva vi tilbyr, og dette gjelder likt for alle vår partnere i regionen. Selv om Montenegro og Serbia for øyeblikket har kommet lengst, kan andre ta igjen forspranget: Utvidelsen er en regatta, ikke en konvoi! Igjen: 2025-perspektivet er et "best case scenario" og vil avhenge av en objektiv vurdering av respektive resultater.

Neste artikkel

KrFU-landsmøtet mener at KrF bør gå inn i regjering med Høyre, Venstre og Frp