Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En EU-positiv regjering?

Uten europaministeren vil det bli mer krevende å føre en aktiv norsk europapolitikk, skriver Knut André Sande i Europeisk Ungdom i ukens EU-tanker.

Aktiv EU-politikk?: Nå er det opp til regjeringen å vise at europapolitikken ikke blir nedprioritert selv om europaministeren ikke lenger sitter ved Kongens bord, skriver innsenderen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Venstre har gått inn i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet, og den nye regjeringsplattformen legger opp til en fortsatt aktiv europapolitikk. Samtidig valgte Erna Solberg å fjerne EØS- og EU-ministeren til fordel for en egen utviklingsminister. Nå er det opp til regjeringen å vise at europapolitikken ikke blir nedprioritert av den grunn.

I oktober kunne ja-siden ønske Marit Berger Røsland velkommen til Europakonferansen, som nyutnevnt europaminister. Gleden over at Solberg valgte å videreføre ministerposten var stor, men skulle vise seg å bli kortvarig. Sist uke satt statsministeren et endelig punktum for ministerposten. Etter fire år – og like mange statsråder i jobben – var det altså slutt.

For oss som ønsker tettere samarbeid i Europa er dette en trist utvikling. Med en europaminister ved kongens bord klarte Solberg å føre en mer aktiv europapolitikk enn sine forgjengere. Bare det at stillingen ble opprettet sendte et sterkt signal om at regjeringen hadde klare ambisjoner om å prioritere europapolitikken.

Europaministeren har hatt en viktig rolle. Det er liten tvil om at EU er blitt satt mer på dagsorden i Norge. Ministeren har dessuten deltatt på uformelle møter i EU, og bygget opp gode europeiske relasjoner. Det er jo aldri en dårlig idé å knytte tettere bånd med naboene sine.

Mindre kjent er det at europaministeren har satt norske interesser på dagsorden i EU. Kjempet for dem. En Difi-rapport fra 2016 underbygger dette, og argumenterer for at europaministeren har gjort fagdepartementene bedre til å behandle EØS-spørsmål. Slik har Norge kunnet påvirke EUs politiske prosesser på et tidligere stadium.

De siste årene har vi hatt økt innflytelse i Europa. Nå fjernes ministerposten til full jubel fra nei-siden. Følgelig krymper det norske handlingsrommet. Det er vanskelig ikke å se ironien.

Det var derimot ikke like mye jubel å spore fra nei-siden før nyheten om den vrakede europaministeren kom. Da regjeringserklæringen ble publisert uttalte Trygve Slagsvold Vedum, leder av Senterpartiet, at ”Dette er den mest EU-positive regjeringen noen gang”. Han var tydelig skuffet.

Med uttalelsen sin skuffet han også meg. Den var helt klart spissformulert, men også historieløs. På 60-tallet søkte for eksempel Norge om medlemskap i EU – to ganger! Hvis ikke det er en EU-vennlig regjering vet ikke jeg.

Slagsvold Vedum har likevel rett i at regjeringen vanskelig kan karakteriseres som noe annet enn grunnleggende pro-europeisk. Det tas blant annet sikte på at regjeringen vil ”[...] føre en aktiv europapolitikk som tar sikte på å øke norsk innflytelse over beslutninger som påvirker Norges interesser.” På ja-siden tolker vi dette som et ’medlemskap i EU’. Vi jubler ikke av den grunn.

Med en europaminister ved kongens bord klarte Solberg å føre en mer aktiv europapolitikk enn sine forgjengere.

Annonse

For regjeringen velger bort det aller viktigste i EU-debatten. Det er å faktisk ville ha en debatt – og å tørre å ta debatten. Det nytter lite at regjeringen er positiv til europeisk integrasjon, når den sitter helt stille i båten hver gang dette kan bli tema for debatt.

Nei til EU ønsket en utredning om EØS-avtalen. Ja-siden fremmet krav om utredning av norsk EU-medlemskap. Ingen av oss ble lyttet til. Dette tyder på at regjeringen frykter europaspørsmålet, og ikke tør å ta debatten. En slik regjering er ikke den mest EU-vennlige vi har hatt, men er i det minste ikke negativt innstilt som Senterpartiet.

Til tross for europaministeren som forsvant er det heldigvis flere trekk i regjeringsplattformen vi europeere kan glede oss over. Regjeringen ønsker å samarbeide tett opp mot EU på viktige områder som justis, migrasjon, klima og arbeidsliv.

Det er positivt at regjeringen knytter oss tettere opp mot EUs klimapolitikk, og ta denne inn i EØS-avtalen. De siste årene har EU kuttet kraftig i sine klimagassutslipp. Nå er det på høy tid at Norge følger etter. Til tross for at nei-siden gjerne skulle ønsket det, stopper ikke de norske klimagassutslippene på svenskegrensa.

Det er også positivt at regjeringen ønsker å bidra mer for å løse migrasjonskrisen i Sør-Europa. Regjeringen er Norges ansvar bevisst, som del av Schengen. EUs yttergrense er tross alt vår felles yttergrense. Derfor skal vi gjøre det vi kan for å sikre mennesker på flukt.

Noen av de andre positive elementene er regjeringens initiativ ovenfor EU om å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, ivareta norske interesser i forbindelse med Brexit og å vurdere tiltak for å begrense trygdeeksport.

Sist uke ble regjeringen litt mer EU-positiv, men med færre verktøy. Uten europaministeren vil det bli mer krevende å føre en aktiv norsk europapolitikk. Dersom regjeringen skal lykkes, må hver statsråd og hvert departement være sitt ansvar bevisst. Europeisk Ungdom skal naturligvis gjøre det vi kan for at regjeringen holder stø europakurs. Vi skal stå på for å få regjeringen aktivt med i EU-debatten. Og så ser vi frem til en regjeringsperiode hvor vi krangler med Slagsvold Vedum om hvor EU-positiv regjeringen egentlig er.

Neste artikkel

EU lover å bite fra seg i håndhevingen av GDPR