Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi fyller 100 år – og du er invitert!

Nationen fyller i år 100 år. I avisas jubileumsår drar vi på norgesturné og byr på redaksjonelle og reelle smaksprøver. Vi håper gamle og nye lesere vil bli med videre på ferden.

Feiring: Sjefredaktør Irene Halvorsen inviterer alle med på feiringen når Nationen i år skal markere sine 100 år. Foto: Mariann Tvete

For dere lesere er helt avgjørende for oss: Med flere lesere og abonnenter i ryggen, vokser avisas innflytelse og påvirkningskraft.

I 2017 økte Nationen i alle kanaler. Vi skal jobbe hardt for at veksten skal fortsette. For det er bare slik vi kan oppfylle vår visjon om «å gjøre landbruk, matproduksjon og bosetting i hele landet viktig for alle». Den visjonen er viktigere enn noensinne, når samfunnet blir mer spesialisert. I gamle dager var det noen naturlige forbindelseslinjer mellom ulike yrkesgrupper, og de fleste hadde venner eller bekjente som drev med noe ganske annet enn dem selv. Med strukturrasjonaliseringene i norsk landbruk og fiskeri er matproduksjonen blitt en mer ensom ting. Færre kjenner en bonde eller fisker personlig og færre har et forhold til hvordan maten blir til. Det øker formidlingsansvaret for ei avis som Nationen.

I fjøset: Her hilser kommentator Hans Bårdsgård på en av sauene til Therese Rudi. Sammen med fotograf Mariann Tvete var han i desember på besøk hos lederen i Ringebu-Fåvang Bonde- og Småbrukarlag for å lage reportasje på den sykmeldte superhelten. Foto: Mariann Tvete

Her kan du lese reportasjen om Therese Rudi

By og land, hand i hand: Hovedsøylene i norsk økonomi på 1930-tallet; landbruk, industri og fiskeri, ble tegnet i gjensidig avhengighet av Erling Nielsen i den kjente plakaten foran stortingsvalget i 1933. I Norge fikk Bondepartiet en viktig rolle i å passivisere revolusjonære på 20-tallet. Krakk og krigstrusler tvang Ap til å si nei til kommunismen. Det ga regjeringsmakt med bøndene i 1935: By og land, hand i hand. Det gamle Ap-slagordet er like aktuelt i dag. Det er ingen motsetning her, mellom bygd og by. En god politikk for distriktene vil ikke svekke byene. En god politikk for byene trenger ikke å svekke bygdene. Ikke hvis vi, borgere og politikere, bygger på landets naturgitte forutsetninger og bruker våre unike muligheter godt.

Undervegs: Mangt et fjellstue-, pensjonat- og hotellrom blir gjort om til midlertidig Nationen-kontor for en dag eller to. Her fotograf Siri Juell Rasmusen og journalist Lisbet Harstad på Hjerkinn Fjellstue. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det forutsetter at også distriktenes stemme er med i offentlig debatt før beslutninger blir fattet, slik professor Torbjørn Trondsen ved Norges fiskerihøgskole, Norges Arktiske Universitet og styremedlem i Kystens Tankesmie AS tok til orde for i kronikken "Færre får del i fiskerienes verdiskaping" og slik Nationen forsøkte å legge til rette for gjennom serien #distriktsopprør sommeren 2017. Å gi flere en stemme, og sørge for at det ble en viktig del av den offentlige samtalen, var da også en vesentlig del av begrunnelsen for å opprette Nationen, slik sjefredaktør Thorvald Aadahl skrev «Til vore læsere» i avisas aller første utgivelse for 99 år siden, mandag 9. desember 1918: «…Et organ hvor land og by, arbeider og bonde, rik og fattig mødes til ærlig og åben drøftelse av sine interesser. Der vil bli kamp og rivninger, det vet vi, men der vil også komme meget forståelse og forsoning ut av disse brytninger. Og det er denne gjensidige forståelse vi håper gjennom dette blad skal og fram til gavn og glæde for alle samfundsklasser.»

Lokaliseringsstrid: Fotograf Siri Juell Rasmussen og journalist Benjamin Hernes Vogl var på Andøya for å skrive om det som skjer med samfunnet når flytasjonen blir lagt ned. Foto: Privat

Her kan du lese artikkelen fra Andøya, som var en del av Nationens serie om #distriktsopprør før valget.

Makt trenger motmakt. Motkulturer står sterkt i Norge, vokst fram bak steile fjellknauser, gjort seige av gange i myrer og ulendt terreng. Motkulturene er ikke bare Lothepus og hans like - og er godt beskrevet av Norges største og internasjonalt mest kjente statsviter gjennom tidene, Stein Rokkan, i hans verk «Stat, nasjon, klasse». Men på et punkt tok Rokkan feil: Han spådde at motkulturene ville dø ut. I stedet blusser de opp, igjen og igjen, til stadig nye kamper, som i fjorårets stortingsvalgkamp, med distriktsopprør fra nord til sør. I sitt jubileumsår lanserer Nationen derfor en ny debattarena.

Til stede: Nationens journalist Christiane Jordheim Larsen var til stede da Odda-samfunnet demonstrerte for å beholde akuttkirurgien ved sykehuset. Foto: Siri Juell Rasmussen

Her er saken fra dagen da helseminister Bent Høie (H) bestemte hvilke sykehus som skulle få beholde akuttirurgien.)

Vi vil løfte fram nye og gamle stemmer, folk som representerer andre veier og retninger enn de sterke sentraliseringskreftene og Oslo-dominansen i maktapparatet i Norge. Norsk motkultur er spesiell, som tidligere politisk redaktør Erling Kjekstad så treffende har beskrevet: «Den er en unik blanding av verdikonservatisme og politisk radikalisme. Paradeeksempelet er selvsagt nei-bevegelsen i EU-kampene fra 1972 og 1994, som var en allianse mellom bygdekonservatisme og byradikalisme.»

Også Bergens Tidende – den konservative vestlandsavisa som fyller 150 år i år – forankrer sin eksistens i motkultur. «Når byen og stiftet ikkje hadde noka stemme eller samtale, då fall Vestlandet gjennom når resten av pressa i Norge diskuterte politiske og kommunikasjonsmessige spørsmål. I desse større samanhengane, der ein ofte fann løysingane for heile landet, var ikkje Bergen og omlandet representert», skriver forfatter Gudmund Skjeldal i boken «Vestover – Bergens Tidende i 150 år».

Motkulturer står sterkt i Norge, vokst fram bak steile fjell­knauser, gjort seige av gange i myrer og ulendt terreng.

Annonse

I en hilsen til BT-leserne skriver sjefredaktør Øyulf Hjertenes at BTs viktigste oppgave i dag er å løfte de store, viktige sakene i landsdelen opp på regional og nasjonal agenda. Slik er det for Nationen også: Vår fremste oppgave er å løfte de store og viktige sakene innen landbruk, matproduksjon og distrikt opp på den nasjonale agendaen.

Utekontor: Nationens journalister lar seg ikke stoppe av mangel på kontorstol og tak over hodet! Janne Grete Aspen var på reportasjetur Larvik i Vestfold, og måtte skrive ferdig artikkelen før hun skulle reise hjem. Foto: Siri Juell Rasmussen

Her kan du lese reportasjen om utviklinga for økologisk landbruk i Noreg.

Derfor tar vi «Nationen ut i nasjonen». I jubileumsåret 2018 vil vi arrangere debatter og samtaler i så store deler av landet som vi bare klarer. Vi har mange viktige tema med i sekken. Nå i januar gir vi ut boka «Kven skal eige jorda?» basert på Nationens prisbelønte serie med samme navn. Over hele verden kaster økonomiske investorer seg over matjorda og gjør bøndene til leilendinger igjen. Også norske investorer kjøper opp moldrik matjord, i jordbruksland som Romania og Ukraina. I 2018 utvider derfor Nationen serien om eierskap.

Hvem som eier naturressursene og nyter godt av avkastningen av dem, er helt avgjørende for et lands utvikling. Det burde være enkelt for nordmenn å forstå, vi som nyter godt av politikernes beslutninger fra 1960-tallet, da den første oljen på norsk sokkel ble funnet og beslutningen ble fattet om at verdiene skulle tilfalle oss alle. Andre land har ikke klart å forvalte slike unike naturressurser, men i stedet latt rikdommen tilfalle de få. Man skulle tro at denne norske modellen, som vi også eksporterer til andre land blant annet gjennom programmet «Olje for utvikling» kunne inspirert oss selv til å sikre folket eierskap til andre naturressurser.

Ut til nasjonen: Debattleder Hilde Lysengen Havro (til venstre) og journalist Astrid Sverresdotter Dypvik skal ta med Nationen ut til hele nasjonen i løpet av året. Foto: Mariann Tvete

«Historien er en del av vår erfaring. Vi tilpasser oss framtiden ut fra det vi vet om fortiden. Prøv å gjøre tankeeksperimentet at fortiden var borte - det er som å lide av hukommelsestap», har historieprofessor Knut Helle sagt. I tillegg til å stå bak flere standardverk i norsk middelalderhistorie, var han hovedredaktør for Aschehougs Norgeshistorie og én av hovedredaktørene for Aschehougs verdenshistorie – og han slo et slag for jubileer: «Vi trenger å jubilere for vi trenger å knytte vår identitet ikke bare til vår egen tid, men også til fortiden.»

Vi lener oss på historien også i Nationen. Tidligere politisk redaktør Erling Kjekstad dykker i år ned i arkivene og forteller hva nå bøndene skulle med en egen avis. Gjennom store deler av året vil han gi historiske tilbakeblikk fra Nationens arkiver. Men frykt ikke: Kjekstad fortsetter med sin svært populære, ukentlige spalte i Nationen. Inn i arkivene kan for øvrig også leserne selv gå, når hele avisas arkiv straks er ferdig digitalisert og Nasjonalbiblioteket har gjort det søkbart i løpet av januar .

Arkivet: Erling Kjekstad har tatt et dykk i arkivet, og vil fram til høsten gi leserne godbiter fra Nationens historie. Foto: Mariann Tvete

Noe av vår historie har vi skaffet oss ekstern hjelp til å fortelle. Vi avslutter 2018 med et mørkere stykke norgeshistorie. Nationens første redaktør Thorvald Aadahl var ikke bare bra for bondebevegelsen og avisa. Aadahl fryktet 30-tallets klassekamp og kommunismens framvekst – og endte med å ta et diametralt annet standpunkt. Han satt som allmektig redaktør i Nationen til avisa ble nazifisert i 1943. Aadahl ble selv tiltalt for landssvik etter krigen, men ble frikjent. Historieprofessor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo dykker ned i Nationens mørke tiår og vi presenterer dette for leserne senhøsten 2018.

Vårt jubelår kan imidlertid ikke avsluttes med mørke. Og hva er nå egentlig ei avis som jobber for at landbruk og matproduksjon skal være viktig for alle – om vi ikke også faktisk skriver om mat? Gjennom hele 2018 skal vi derfor presentere tidstypiske matretter fra de 100 årene avisa har eksistert – og vi vil med reportasjer ta dere med på reiser som forteller vesentlige deler av norsk mathistorie.

På norske middagsbord ble det servert sildesuppe og saltkjøttpudding, makaroni og sylte, blodpudding og fiskeboller. Og – i vår tid – mer oppsiktsvekkende retter, som stekt kråke. Det kan bli muligheter for smaksprøver av norske matskatter både her og der –og mot slutten av året inviterer bondelagskokk Nils-Henning Nesje, Årets lokalmatgründer Anna Avdem, redaktør Per Borglund i Mat fra Norge og undertegnede leserne til å bli med og kåre selveste «Nationalretten».

Vi gleder oss til å servere deg mat for hjerne og gane. God lesing – og godt nytt år!

Neste artikkel

Dette er kandidatene til årets lokalmatgründer