Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Veiene våre til hinder for bjørnens bevegelser

NMBU-forskere har sett på hvordan menneskeskapte veier er til hinder for dyr og dyrs naturlige bevegelser. De fant ut at til og med store arter som kan vandre langt, som brunbjørnen, hemmes av veinettet.

Jenny Dahl Bakken
Publisert: 16.03.17 16:52

– Dette er første gang man vi ser effekten av slike barrierer i nåtid, i dette tilfellet på bjørn, sier Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet(NMBU)-forsker Richard Bischof til universitetets egne nettsider. Han er en av forskerne bak den nye studien som ser på hvordan veier er et hinder for dyrs bevegelse. Studien har vært på trykk i journalen Ecography.

Veiløse områder

Universitetet skriver at man tidligere kun har sett effektene av veier på dyrs bevegelsesmønster i etterkant, mens man nå har sporet bjørner direkte med nye metoder. Funnene viser at bjørnene vegrer seg for å bevege seg over veier i sine hjemmeområder.

– Det er bemerkelsesverdig at vi fant såpass store effekter, sier Bischof til NMBU. Bjørnene er kjent for å vandre lange avstander, og har stor spredning i sine hjemmeområder. Men det er et kjennetegn at de samler seg i veiløse områder og mellom veier, ifølge studien. Forskerne har plottet inn enkeltindividers hjemmeområder og sammenlignet med veinettet, og da blir denne tendensen tydelig.

• Les også: Ulven sender sms om hvor den er

Veiene fører altså til at bjørnens hjemmeområde snevres inn og får en geografisk avgrensning som ellers ikke ville vært der. Forskerne har sporet enkeltbjørner via DNA, som de har fått fra avføring og hår. De har bevisst valgt dette i stedet for radiomerking eller annet som «forstyrrer» bjørnen, for å følge bjørnene på en mest mulig naturlig måte.

Rovdyr og veier

Man har tidligere visst at mindre dyr som smågnagere kan ha problemer med veier, men at effektene ikke bare kan gjelde større dyr, men hele bestander, beskriver Bischof som nytt.

At bjørnene vegrer seg for å krysse eller bevege seg langs veier, er ikke nødvendigvis noe de har til felles med andre av Norges store rovdyr.

• Les også: Mann tiltalt for å ha latt jakthunder jage bjørner

Sporingen av ulvene som har pågått i vinter både i forvaltningsøyemed i regi av Miljødirektoratet og i forskningsøyemed viser at ulver gjerne følger veiene i landskapet. Det kan være en av grunnene til at de oftere ferdes i bebygde strøk enn bjørnen.

Morten Kjørstad i Norsk institutt for naturforskning (NINA) sa til Nationen i forbindelse med ulvesporinga at man vet at ulver gjerne følger veiene spesielt om vinteren, og at gaupe gjerne oppfører seg på samme måte, men ulven muligens ennå mer. Dette er noe av det forskerne med sin sporing ønsker å finne ut.



Annonse