Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogforskere vil doble skogvernet

Minst dobbelt så mye skog må vernes om Stortingets mål om 10 prosent skogvern skal nås, ifølge ny tverrfaglig studie.

En gjennomgang av 20 viktige skogtyper for naturmangfold viser at en tredel av arealet av kjente forekomster finnes i verneområdene. Her fra Gartland barskogvernområde i Høylandet kommune i Nord-Trøndelag. Bildet viser såkalt læger, liggende død ved. Foto John Yngvar Larsson, NIBIO.

I mai i fjor ble det i Stortinget flertall for at det skal settes et mål om vern av 10 prosent av skogarealet. Det var regjeringspartiene selv og KrF som utgjorde flertallet.

Ap, MDG, V og SV ønsket å gå enda lengre, og ville sette mål om vern av 10 prosent av det produktive skogarealet innen 2025. Dette er det samme som det naturvernorganisasjonene hadde krevd.

I Stortingets vedtak er det imidlertid ikke spesifisert hvilken definisjon av skogarealet som skal legges til grunn for 10 prosents vern. Forskere forstår dette som både produktivt og uproduktivt skogareal, der Landsskogstakseringens definisjon av skog legges til grunn NIBIO 2017.

– Bør vernes

Med den forståelsen som bakteppe, er det i dag særlig lav andel av vernet skog i lavlandet i Sør-Norge og på produktiv mark. Det er dessuten behov for økt vern av flere skogtyper som er viktige for biologisk mangfold.

Det er konklusjonen i en ny rapport laget av forskere fra NINA, NIBIO, NMBU, BioFokus og Miljøfaglig utredning. De evaluerte hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sammenhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter.

– Produktive skogområder har en tendens til å ha større artsmangfold enn uproduktiv skog, og en annen artssammensetning. Det er derfor viktig at skogvernet fanger opp ulike skogtyper, sier skogforsker Aksel Granhus ved Nibio til Nationen.

I dag utgjør vernet 2,9 prosent av den produktive skogen, og 6,7 prosent av den uproduktive skogen. I den produktive delen av skogarealet er også middels til høy bonitet klart underrepresentert i skogvernet, nede i 0,7 prosent.

Bonitet brukes i skogbruket som et uttrykk for markas evne til å produsere trevirke.

Annonse

– Vernet av skog har økt betydelig i Norge de siste 20 årene, blant annet som et resutat av frivillig vern, men fremdeles er dagens skogvern bare knapt halvparten av Stortingets mål om ti prosent skogvern, sier Granhus.

Nye anbefalinger

Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern, samt fylkenes potensial for å dekke disse manglene, anbefaler forskerne følgende prioritering av nytt skogvern i årene fremover:

* Kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern (dette gjelder spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i varme klimasoner i lavlandet)

* Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i varme klimasoner i lavlandet

* Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i varme klimasoner, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet

* Store sammenhengende skogområder, eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog

Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4-2,7 prosent) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet, og størst andel (6,3-8,3 prosent) for fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover.

I vernet skog er hele 75 prosent av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal. Kjerneareal er arealer som ligger mer enn 100 meter fra grensen til verneområdet. Det er imidlertid også 140 sammenhengende skogområder, hver på mer enn 10 kvadratkilometer. Disse store sammenhengende verneområdene ligger for det meste i de fylkene som allerede har mest vernet skog.

Neste artikkel

Vatn frå laksevogntog gir glatte vegar