Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Her vandrer ulven på gårdsplassen

Natt til mandag var flere av de GPS-merkede ulvene på vandring ved hus i Slettås i Hedmark.

Her ser du hvordan Slettåstispa beveget seg natt til mandag 6. mars mellom klokka 00.20 og 05.20. Kart: NINA/Norge Digitalt

Det foregår nå en studie av nærgående atferd hos ulvene i Slettåsreviret. Dette er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) og Trysil fellesforening. Prosjektet finansieres av Miljødirektoratet. Det er ikke prosjektet Helgesen har satt i gang med radiomerking av ulv, men forskerne benytter seg av de samme radiosenderne.

«Mange uttrykker bekymring over at ulver mister sin naturlige skyhet, og frykter at dette kan utgjøre en risiko for mennesker og dyr. Det er derfor et behov for å samle inn objektive data på ulvers bruk av områder nær gårder og annen bebyggelse. Kanskje kan bruk av viltkamera utvikles som et verktøy til bruk i områder der nærgående ulv gjør folk utrygge for å vurdere atferden til ulver nær bebyggelse», står det i prosjektbeskrivelsen.

I sporloggene som er publisert ser man at flere av ulvene i Slettåsflokken har beveget seg nærme husveggene.

LES OGSÅ: Rundt bålet i ulvesonen

Her ser du hvor en hanne i Slettåsflokken beveget seg natt til mandag. Kart: NINA/Norge Digitalt

Ny bruk av viltkamera

– Vi vet jo ikke hvor vanlig eller uvanlig det er at så mange ulver går sammen slik observasjonene viser. Det som gjøres her er nytt, NINA har i mange år jobbet med å sette ut viltkameraer som en metode for å få gode data på forekomst og antall gauper i ulike områder, men vi har også sett potensialet for andre viltarter. Nå prøver vi altså ut viltkamera på ulv. Vi har ikke tidligere brukt viltkamera for å få gode data om ulv, sier forskningssjef Morten Kjørstad i avdeling for terrestrisk økologi i NINA til Nationen.

LES OGSÅ: – Helgesen bruker jussen på en uakseptabel måte

Ulvene som i vinter ble merket med GPS-halsbånd, har en nærhetssensor. Den sender ut et signal som blir fanget opp av 50 nærhetssendere som er plassert ut i deler av Slettåsreviret, der man lokalt mener ulvene ofte er nære hus.

«Når ulvene kommer innom fire hundre meter fra nærhetssenderen skal ulvenes GPS-halsbånd starte hyppig posisjonering (1 posisjon per minutt) så lenge den er innenfor rekkevidden av senderen. Vi får dermed et «GPS-spor» over ulvens bevegelser som kan brukes i analyser av ulvens atferd nær mennesker. I tillegg vil «GPS-spor» brukes til å vurdere viltkameraenes egnethet som metode for å studere nærgående ulv», står det videre i prosjektbeskrivelsen.

LES OGSÅ: Helgesen lyttet til bygdefolket

Annonse

Her ser du hvor en tispe i Slettåsflokken beveget seg natt til mandag. Kart: NINA/Norge Digitalt

– Snøfattig framtid

– I dag er vi så avhengige av sporsnø for å få gode data. I en mer snøfattig framtid, kan det bli vanskelig, og viltkamera kan være en metode som kan gi gode data selv uten snø. Når det gjelder viltkamera og ulv i Slettås, så startet vi opp for en drøy måneds tid siden. I og med at vi ikke har benyttet viltkamera som forskningsmetode på ulv tidligere, har vi foreløpig lite kunnskap om hvor vanskelig det er å fange opp ulv på viltkamera, sier Kjørstad.

LES OGSÅ: Her kan du følge ulvenes bevegelser

Her ser du hvor en valp i Slettåsflokken beveget seg natt til mandag. Kart: NINA/Norge Digitalt

Det er imidlertid også noe utfordrende sider ved bruk av viltkamera. Det er ikke noen målsetting å fotografere mennesker, og derfor er det viktig å ikke sette opp kameraet på trafikkerte veier eller steder hvor det er stor sannsynlighet for å fotografere mennesker.

– Vi vet at ulv spesielt på vinteren kan gå på veier, og da får vi i så tilfelle ikke bilder av dem. Dette er en test for å se om viltkamera er egnet for å få data. Det kan godt hende at ulv bruker vei i enda større grad enn for eksempel gaupa gjør, forteller Kjørstad.

LES OGSÅ: Helgesen møtt med krav om at ulvesonen fjernes

Nattetid

Forskningsdataene som samles inn er NINA sine, og sporlogger fra ulv som beveger seg i bebodde områder blir publisert så raskt som praktisk mulig. Resultatene fra prosjektet vil i tillegg bli publisert i en sluttrapport.

– Alle registreringene som ble gjort nær bebyggelse nå nylig er gjort på nattetid, når folk normalt sett sover. Det er veldig typisk også for blant annet gaupe. De kan gå veldig nær bebyggelse, men da som oftest når mennesker er inaktive, sier Kjørstad.

LES OGSÅ: Ulven sender sms om hvor den er

Neste artikkel

Ulvefarse i fleire aktar