Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter jordvernet taper i tog-konflikt i Hedmark

Kommunen og jordvernforeninga vil at Bane Nor skal forplikte seg til å tilbakeføre tidligere togtrasé til matjord før man starter bygginga av den nye. Bane Nor på sin side vil vente.

Jenny Dahl Bakken
Publisert: 13.03.17 19:00 | Oppdatert: 14.03.17 10:33

– Å få tilbakeført denne jorda er av nasjonal viktighet, på grunn av jordas svært gode kvalitet hvor det dyrkes mathvete, poteter og grønnsaker. Ikke minst sett i lys av Stortingets jordvernstrategi, vedtatt 2015, samt Stange vestbygds landskapsbilde og historie, og som et nasjonalt viktig kurlturlandskap, sier Stange-ordfører Nils Røhne (Ap).

Konflikten dreier seg om utbygging av InterCity-dobbeltspor til Hamar. Den gamle jernbanetraseen skal byttes ut med en ny, som da skal gå gjennom Stange - og Norges største landbrukskommune, Ringsaker. Deler av traseen er planlagt over matjord, og den debatten er i grunn lagt død. Men skal myndighetene forplikte seg til å tilbakeføre jorda der den gamle traseen ligger, til matjord alt før man begynner bygginga av nytt spor? Ja, mener Stange kommune, jordvernforeninga og fylkesmannen i Hedmark. Nei, mener Bane Nor - tidligere Jernbaneverket.

Handler om tid

Jordvernforeninga i kommunen og BaneNors kritikere har hevdet at selskapet ikke vil forplikte seg til dette, fordi de er redde det vil skape presedens. Det avviser BaneNor, som sier de som hovedregel tilbakefører jord til jordbruksjord der det er naturlig og mulig. Dette handler kun om å komme fortest mulig i gang, ifølge selskapet.

– Det er tidspunktet for når dette skal endelig avklares vi er uenige med kommunen i. Det som er viktig for oss er at vi ikke ønsker å binde oss til konkrete løsninger før reguleringsplanen er vedtatt. Vi er redd for at hvis vi forplikter oss før vedtak av reguleringsplan kan det føre til forsinkelser i byggingen av dobbeltsporet, sier planleggingssjef Lars Eide i Bane Nor.

• Les også: Mener Sanners forslag utarmer jordvernet

Eide skryter ellers av jordvernforeninga for konstruktivt samarbeid, og for at de innser at det må gå med matjord i utbygginga av den nye traseen. De har også fått med seg kommunens tydelige standpunkt, ifølge Eide.

– Bane Nor har stor forståelse for behovet for en solid matproduksjon i et så viktig landbruksfylke som Hedmark. Vi tar problemstillingen på alvor, og vil jobbe for at gammel trase som hovedregel kan tilbakeføres til jordbruk det er mulig og naturlig, sier han. Selskapet viser til at de har tilbakeført jord flere steder i forbindelse med jernbaneutbygging, for eksempel i Vestfold.

Krever handling nå

Saken kan virke teknisk og nesten uforståelig for dem som ikke er inne i den. Krangelen dreier seg om en rekkefølgebestemmelse. I praksis betyr det at krangelen dreier seg om hvorvidt man må avklare hva som skal skje med det gamle sporet, før man begynner på det nye.

– Hvorfor er rekkefølgebestemmelse så viktig?

Den korte forklaringa er at med rekkefølgebestemmelse vil du få en juridisk forpliktelse til å avklare hva som skal gjøres med den gamle traseen. Bane Nor vil bare ha det med i en retningslinje, så de kan ta det i senere planprosesser. Vi frykter at det da ikke vil være penger igjen, at det vil bli nedprioritert. Det må på plass før man begynner, sier talsperson Lars Opsal jr. i Jordvernalliansen i Hedmark. Han er også bonde, nestleder i Hedmark Bondelag og leder Felleslaget for bondelagene i Ringsaker kommune.

Les leserinnlegget fra Bondelaget og naturvernerne: «Bane Nor må fjerne gamle spor»

Krangelen har pågått en god stund - og også vært en av flere saker i meglinger mellom Bane Nor og Hedmark fylkeskommune om utbyggina.

I og med at de er så veldig steile, virker det som at de vegrer seg for nettopp et slikt vedtak. Hadde dette vært uproblematisk, ville de gjort det, sier Opsal jr.

Storberget i spørretimen

Opsal jr. er helt ærlig om at de kjører fram saken i håp om at de kan endre praksisen til embetsverket.

De er sikkert redde for at dette skaper presedens, det er akkurat det vi ønsker det skal gjøre. Man skal jo bygge InterCity over andre deler av Østlandet de neste ti åra, da er dette en slags prøvestein, sier han.

Samme debatt har gått om flere deler av InterCity-traseen. Det førte til at Hedmark-representant Knut Storberget (Ap) tok opp saken med landbruksministeren, gjennom et skriftlig spørsmål i Stortinget. I samferdelsminister Ketil Solvik-Olsens svar, sier han at Jernbaneverket opplyser om at «for den konkrete saken i Stange» er planen å tilbakeføre deler av gammel trasé. Denne intensjonen fastholder Bane Nor overfor Nationen. Det tar lang tid å få gjort det, påpeker de, ettersom jorda må undersøkes for forurensing, det må avklares hvem som eventuelt skal få tildelt areal, topografi og jordas kvalitet må vurderes.

• Les også: Jordvern tas inn i plan- og bygningsloven

Både kommunen og jordvernforeninga sier til Nationen at de dermed anser saken som politisk avklart. Diskusjonen står om hvorvidt tilbakeføringa gjelder hele strekninga, eller den ene lille delen, ifølge Stange-ordfører Røhne.

Uansett kan ingenting gjøres med det gamle sporet før det nye er klart - noe som skjer tidligst 2024. Å begynne nå vil utsette utbygginga, hevder Bane Nor. Opsal jr. mener Bane Nor har et ansvar.

Et annet aspekt ved det hele, er at togmyndighetene nå har brukt et areal i 100 år, 150 år – så skal de bare fjerne skinnegangene og strømlinjene og reise sin vei, det er jo et viktig prinsipp at den som forurenser rydder opp etter seg ellers i samfunnet, sier han.



Annonse