Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vidar Helgesens ulv, ulv

Omstridt: Vidar Helgesen. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Klima- og miljøministeren har med statsminister Erna Solbergs velsignelse brukt hele vinteren på å trenere vedtaket i ulvemeldinga regjeringa la fram for Stortinget i fjor. Vidar Helgesen har skjøvet jussen foran seg for å stoppe uttaket av 24 ulver innafor ulvesona, ulver som i utgangspunktet skulle tas ut for å nå bestandsmålet regjeringspartiene på Stortinget har vært med på å vedta. Syns du saka er forvirrende? Du er ikke den eneste. Kaoset er det regjeringa som har skapt.

Først la regjeringspartiene fram ei stortingsmelding om ulv. Så inngikk et flertall på Stortinget et forlik sommeren 2016. Ulvemeldinga fastsetter at vi skal legge til rette for både rovdyr og beitedyr i norsk natur, og forliket slår fast at bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4–6 familiegrupper av ulv per år, hvorav 3 skal være helnorske. Høsten 2016 vedtok rovviltnemndene på Østlandet å ta ut 4 familiegrupper i ulvesona, for å komme ned på bestandsmålet. Dette vedtaket ble stoppa av Vidar Helgesen rett før jul, og han begrunna det med at det ikke er hjemmel i naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen for å gjennomføre den politikken hans eget parti vedtok et halvt år tidligere.

Departementets tolkning av jussen møter motstand i flere ulike miljø og blant jurister. Til tross for at mange påpekte dette da klima- og miljøministeren sendte et forslag om endring av naturmangfoldloven ut på høring tidligere i mars, står regjeringa på sitt. I tre måneder har de skjøvet jussen foran seg for å omgå vedtatt politikk. I tre måneder har konfliktnivået rundt norsk rovdyrpolitikk fått lov til å øke til et unødvendig høyt nivå. I tre måneder har grunneiere, bønder og innbyggere i og ved ulvesonen levd med en stor usikkerhet. Både den usikkerheten det fører med seg å ha ulv nært innpå seg, men også usikkerhet for om man har grunnlag for å drive beitebruk og annen næring på egen eiendom i tida som kommer. Det som er skrivebordspolitikk for noen, handler om andres svært reelle hverdag.

Annonse

Dessverre er ikke saka om lisensfelling av ulv bare forvirrende og mer konfliktfylt enn nødvendig, den er også høyst problematisk. For resultatet av måneder med politisk kaos er at det ikke blir gjort noe for å regulere ulvebestanden ned til det vedtatte bestandsmålet. Vi går inn i nok en beitesesong med langt større press på sauenæringa enn det som er politisk vedtatt. Og statsminister Erna Solberg sitter helt stille og tillater at det skjer.

I slutten av april, en måned etter at jakta på ulv er avslutta, skal Stortinget behandle forslaget fra regjeringa om å endre naturmangfoldloven. Da er det uansett for seint å følge den vedtatte rovdyrpolitikken, en politikk som i utgangspunktet setter klare føringer for forvaltninga av den norske ulvebestanden. Det mest uforutsigbare elementet ved norsk rovdyrpolitikk for øyeblikket, er Erna Solbergs regjering, med klima- og miljøminister Vidar Helgesen i front. Det går på tilliten løs, og det bør Stortinget merke seg.

Neste artikkel

Mjølkebonde er glad for endring