Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må bli ”vinkjennere” på flere område

Smak: Vinkjennere kan smake hva slags jordsmonn druene har vokst i, skriver innsenderen. Foto: Lev Dolgachov / Mostphotos

Forestill deg en vinkjenner som andektig åpner korken på en årgangsvin, lukter på korken, i flaska, heller forsiktig over i et vinglass, rører glasset, analyserer fargen, lukter igjen og så smaker.

Vinkjenneren påstår han kan smake hva slags jordsmonn druene har vokst i. Han kan lukte forskjellen på druene som vokste i 2014 og de som vokste i 2015, og han kjenner igjen smaken av eikefatene vinen har modnet på.

Forestill deg så en person i et supermarked. Hvor han går fra hylle til hylle for å finne rett middag, sjekker prisene, trykker litt på plasten utenpå tomatene og en pakke koteletter og hvordan han betaler i kassa.

Mens vinen gjennomgår en saumfaring av smak, fylde, jordsmonn og lagring, er det sjelden at resten av vår mat gjennomgår samme saumfaring.

Når snakket du sist om hva slags jordsmonn tomatene dine vokser i? Når brydde du deg sist om hvordan kotelettene dine hadde det når de levde et liv som en levende gris?

Vinkjenneren er villig til å bla opp mange tusen kroner for en flaske vin. Kotelettkjøperen ser mest på prislappen. Det ironiske er at tomat og kotelettkjøperen og vinkjenneren er nøyaktig samme person. Han har bare lært seg å smake på vin og å bry seg om hvordan vinen produserer, mens kotelettene og tomaten ikke går gjennom samme kritiske system.

Det burde de.

I De Grønne ønsker vi et samfunn med lavere fysisk forbruk. Men det kan helt åpenbart være et samfunn hvor det fortsatt er verdiskapning, hvor folk flest har penger å bruke.

Annonse

Så hva skal de bruke pengene på? Først og fremst kan mange ha mer fritid og dele arbeidsmengden sin på flere mennesker. Men dette passer kanskje ikke alle.

Derfor kan man også bruke pengene på å nyte livet mer enn i dag. På ikke-materiell luksus, på kultur og opplevelser. På vin og mat.

Vinkjenneren har skjønt det. Den flasken vin han bruker noen tusenlapper på å kjøpe, sysselsetter flere mennesker og er bedre produsert i forhold til økologi og landskap enn en vanlig flaske vin på polet. Håndverk koster fordi det er mer arbeidsintensivt. Miljøvennlig produksjon koster ofte mer fordi det tar mer hensyn og dermed har større kostnader i produksjon. Dyrevern koster da dyrene skal ha mer plass, leve lengre og spise mer naturlig.

Vi må bli ”vinkjennere” på flere områder. Smake litt mer. Tenke litt mer på hvordan ting kommer fra og betale litt mer for dyrevelferd, økologi og håndverk.

Ikke bare får vi rikere og bedre liv av dette. Det er også grunnlaget for hvordan vår økonomi kan fortsatte å vokse uten at vi trenger å øke vårt fysiske forbruk for å holde liv i den økonomiske veksten.

Vi kan gå fra raskere, fortere og mer til bedre, sunnere og mer mangfoldig. Fra et liv som handler om å konsumerer raskere for å holde liv i veksthegemoniet til et liv som handler om å konsumere klokere for å skape ekte grønn vekst.

Neste artikkel

Dale: – Situasjonen er blitt utfordrende