Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Venstre og jordbruksoppgjøret

Distrikt: Venstre vil øke stimulansen til at den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene, skriver innsenderne. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Venstre mener jordbruket skal styrke sysselsetting og bosetting over hele landet, og utnytte de naturgitte fortrinn vi har i Norge. Det må tilrettelegges for et differensiert landbruk med variert bruksstruktur, og rekrutteringen må styrkes. Venstre ønsker at investeringsvirkemidlene brukes bevisst for å bidra til at det er et differensiert jordbruk, og husdyr over hele landet.

For Venstre er det viktigste at vi produserer mat i Norge der vi kan. Klimautfordringen gjør matproduksjon viktig, og da bør alle arealer brukes. Jordbruket er en langsiktig næring som krever langsiktige og stabile rammevilkår. Jordbruket skal sikre trygg mat gjennom god plante- og dyrehelse, og dyrevelferd.

Venstre vil verne om forhandlingsinstituttet. Derfor ba vi partene raskt finne sammen igjen da det ble brudd i årets jordbruksforhandlinger. Slik ble det dessverre ikke. Venstre ble med på samtaler med Sp, Ap, KrF og SV, men det ble etterhvert klart at det ikke var mulig å enes om en posisjon der Venstre kunne være med.

Nå sørger Venstre for at Stortingets enstemmige vilje blir fulgt ved at jordbruket gis en mulig inntektsvekst som er lik andre grupper. I tillegg reduseres gapet med ca. 10.000 kroner når inntektsmuligheten ved markedsbalanse er tatt hensyn til.

Venstre ønsker ikke en sentralisering av jordbruket. Vi ønsker heller ikke å øke målprisen i en situasjon der NBS, Bondelaget og staten er enig om at potensialet for økt målpris allerede er tatt ut. Venstre anser at kravet fra jordbruket er veloverveid.

Venstre ønsker en sterk kornproduksjon på den beste jorda. Både forbruk og produksjon av norsk korn bør økes. Da må vi som politikere legge til rette for det. Dersom man forrykker balansen mellom de ulike produksjonene kan det medføre mer melk- og kjøttproduksjon i sentrale områder. Det kan medføre nedbygging av verdifull matjord og reduksjon av dyrehold i Distrikts-Norge. Det ønsker ikke Venstre. Derfor er det viktig å styrke kornøkonomien i flatbygdene og øke stimulansen til at den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.

Annonse

Venstre ønsket en høyere ramme enn statens tilbud, men vi har også vært klare på at det påligger næringen selv et ansvar for å redusere inntektsgapet mot andre grupper ved å sørge for at markedet er i balanse.

Venstre vil legge til rette for de små og mellomstore brukene. De finner vi gjerne på Vestlandet, i fjellbygdene og i Nord-Norge. Vi har tidligere lagt til rette for større bruk, nå ønsker vi at også de små og mellomstore brukene skal få at del i den gode inntekstveksten som jordbruket har hatt i de årene Venstre har hatt en hånd på rattet i utviklingen av jordbrukspolitikken. Bruken av budsjettmidler vil i år bli høyere enn i tre av fire år hvor Sp styrte i Landbruks- og matdepartementet.

I oppgjøret ber Venstre partene om styrke små og mellomstore bruk og grunnlaget for beiting på innmark. Prioritere utviklingsprogrammet for å stimulere tilleggsnæringer/lokalmat og legge til rette for landbruksbasert reiseliv, samtidig som vi viderefører økologisatsingen. Det trengs investeringsmuligheter i bygg og jord innenfor en variert bruksstruktur. Vi må intensivere klima- og miljøarbeidet, blant annet ved bruk av mer tre i bygninger og styrking av dreneringsmuligheter og selvfølgelig skal vi fortsatt ha norsk akevitt.

Venstre ønsker partene lykke til i forhandlingene og er sikker på at det med Venstre sitt forslag blir et godt oppgjør.

Neste artikkel

Plogen er fortsatt ikke død