Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ulveangrep fra NINA

Tar sau: I sommer har ulv tatt flere sauer på beite utenfor ulvesonen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I vår har vi opplevd store ulveangrep på sau utenfor ulvesonen. Hurdalsulven har herjet. Bønder, naboer og store befolkningsgrupper hindres i næringsutøvelse, og det rammer den psykiske helsen og friluftslivet. Reidar Almås spør hvor hatet mot sauebøndene kommer fra.

Svaret fra Kjetil Skogen og John Odden (NINA) i Nationen 1. juli er god lesning. Det er en bekreftelse på nettopp det Almås påpeker. Skogen og Odden beskriver sauebøndene som «ikke har tradisjon for denne typen produksjon», «industrialisering av utmarksbeite», «slippe slike flokker på utmarksbeite med begrenset tilsyn» osv.

Dette er neppe bevist ordbruk, men virker som en bjørnetjeneste på den mentale helsen. La oss beskrive et «ulveangrep» på NINA for få fram følelsene som preger bygdene og folk som bryr seg om dyrs lidelser.

Annonse

«NINA får i mai et år beskjed om at 70 prosent av budsjettet trekkes tilbake, artikler under publisering blir refusert og halvparten av rapporter under utarbeiding slettes. NINA blir bedt om å søke erstatning og har en egenandel på 30 prosent av tapene. Erstatning kan utbetales neste år hvis en kan dokumentere tapene, og at dette bekreftes fra en uavhengig part. I media blir NINA beskyldt for selv å bidra til tapet av inntekten ved ikke å følge med i faget. De mottar store overføringer, kan ikke betraktes som en «sømløs» videreføring av eldre fagkunnskap (NINA etablert 1988) og NINA må tåle tapet fordi de ikke kan være hevet over kritikk.»

Det kan ikke fortsatt være slik at NINA, som regjeringens etat, fortsetter sin polemikk uhindret. De må framstå under vanlige etiske retningslinjer, og rovdyr er ikke noe mer edelt enn sau.

Neste artikkel

Utdatert kjøttreklame