Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ubehagelig om sitka

Fremmed: Både sitkagran og lutzgran er usedvanlig godt tilpasset norsk klima, skriver innsenderen. Foto: Dan Aamlid/Nibio.

At sitka- og lutzgran truer naturmangfoldet i Norge er åpenbart en så ubehagelig sannhet at Kystskogbruket nekter å forholde seg til den. I hvert fall hvis vi skal tro det skogbruker Mathias Sellæg skriver i sin kronikk 8. januar, hvor han latterliggjør Svartelista og forsvarer utplanting av disse to fremmede bartrærne.

Svartelista utarbeides av Artsdatabanken, og viser hvilke av de fremmede artene i Norge som truer norsk naturmangfold. Grunnlaget for lista er det nyeste av kunnskap om norsk natur, sammenstilt av våre fremste eksperter på ulike artsgrupper.

Sellæg fremsetter for lengst tilbakeviste argumenter for hvorfor det må plantes mer sitka i Norge. Både sitkagran og slektningen lutzgran er fremmede arter som er usedvanlig godt tilpasset norsk klima. De gror godt, selv i storm, kulde og saltsprøyt, og er dermed drømmearter for rask produksjon av trevirke. Vanskeligere er det å fatte Sellægs totale ignoranse overfor den alvorlige trusselen sitka- og lutzgran utgjør for natur og kulturlandskap.

Sellæg har rett i at norske kystlyngheier først og fremst trues av manglende skjøtsel, men han glemmer at ulike arter har ulik innvirkning på områdene de lever i. Sitka- og lutzgran er gode til å etablere seg i åpent kystareal og påskynder gjengroingsprosessen kraftig i forhold til et gjengroingsscenario med naturlig forekommende arter.

Annonse

Det skumleste med sitkagrana er at den har usedvanlig stor frøproduksjon. De lette frøene kan spre seg langt og effektivt. Blant annet i Trøndelag finner man nå sitkagran mange kilometer fra plantefeltene. Det er ikke uten grunn at sitkagrana har blitt oppført i den mest alvorlige kategorien i Svartelista, ”Svært høy risiko”. En ny svarteliste skal være klar i løpet av våren, og der ligger det an til at også lutzgrana vil svartelistes.

Sellæg demonstrerer stor tro på sitka- og lutzgran som klimatiltak. Dette til tross for at han godt vet at klimaeffekten av skogplanting er svært usikker. I nordlige skoger er det så mye som fire ganger høyere innhold av karbon i jordsmonnet enn i det som vokser oppå. Rydding av arealer og veibygging i nye skogplantasjer gir så store utslipp av CO2 at det vil ta minst 30 år før denne karbongjelden er tjent inn. Mørk granskog vil dessuten reflektere betydelig mindre solinnstråling enn områder som ellers er snødekte om vinteren. Det er grundig dokumentert at karbonbinding i granskog ikke kompenserer for redusert tilbakestråling fra sola i snørike områder.

Det er altså høyst usikkert om tilplanting av sitka- og lutzgran faktisk gir noen klimagevinst. Derimot vet vi med sikkerhet at de utgjør en alvorlig trussel mot kulturlandskapet og artsmangfoldet. Dette bør skape minst like store bekymringsrynker hos Sellæg som det global oppvarming gjør.

Neste artikkel

Ikke godt nok forberedt