Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trøndelagsfusjonen

Fra 1. januar er det ett trøndelagsfylke. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

I talen til landsmøtet i Fagforbundet kalte Jonas Gahr Støre regionreformen et makkverk, men i et intervju seinere holdt han fram sammenslåinga av Sør- og Nord-Trøndelag som eksempel på en god prosess som kom nedenfra og var godt forankra.

Her formidla Ap-lederen en forvrengt versjon av prosessen, og i kommentaren i Nationen den 30. desember gikk Hans Bårdsgård i samme fella. Sannheta er at det heile tida har vært en klar motstand blant fleirtallet av nordtrøndere.

Ledelsen i Nord-Trøndelag Arbeiderparti og partiets fylkesrådsleder var tilhengere av sammenslåing. For dem var spørsmålet «Hvordan skal vi få det til likevel»? – eller slik en mester i russisk politikk, Vladimir Lenin, formulerte det i 1902: «Hva må gjøres»?

Framfor fylkesvalget i 2015 var det klart at sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag kunne bli det viktigste fylkespolitiske temaet i tida framover. Men dersom partibossene kjørte fram saken i valgprogrammet, ville de gå på en smell, derfor vart det ikke nevnt. I samme, leninistiske tradisjon hindra partieliten ei folkeavstemning da sammenslåinga vart aktualisert,

Annonse

Hvordan greide partibossene å få både egne og andre tillitsvalgte med på dette? Fylket eide «Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk», ei pengemaskin som bidro betydelig til samferdsel, utdanning og helse i et vidstrakt fylke. Her fantes løsningen: Nord-Trøndelag fylke kunne gi bort kraftverket sitt til kommunene.

Enkelt sagt vart det gjort etter kjøttvekta, slik at de store låglandskommunene fikk andeler etter folketallet, mens de tynt befolka kraftkommunene vart sittende igjen med smuler. Dette agnet slukte en stor del av de politisk tillitsvalgte. Til gjengjeld fikk de være så gode å bli med å slå sammen fylkene på tross av folkeviljen.

Forestillinga om en prosess som kom nedenfra er usann. På samme måte som Lenins demokratiske sentralisme førte fram til «proletariatets demokratiske diktatur» har den trønderske versjonen avslørt virkemåten til en prosess som best kan kalles «levebrødspolitikernes udemokratiske diktatur».

Neste artikkel

Endring av botnfrådraget