Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tørkesommeren og Merete Furuberg

Når historien skal skrives om tørkesommeren 2018 vil to datoer stå fast. Disse viser hvem som forsto situasjonen og hvem som kom haltende etter.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

I juli, da vi begynte å slå dårlig havreåker til fôr, var det full forvirring i Landbruksdirektoratet og Landbruks- og departementet (LMD). Fortsatt er det ikke klart hvordan det formelle rundt kjøp av åker på rot skal ordnes på faktura- og dokumentasjonsnivå.

Gjensidige Forsikring har en ordning for planteproduksjon på friland. I praksis for korn og grønnsaker. Ordningen har aldri blitt nyttet til grovfôrproduksjon så vidt meg fortalt. Den 16. juni stengte Gjensidige tegningsretten på denne ordningen. Man konstaterte tørke og behov for utbetaling og stengte dermed muligheten for nytegning. Merk dere datoen medio juni.

Den 20. juni sendte Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) brev til LMD om tørkesituasjonen hvor en tok opp flere forslag til avdempende tiltak. LMD brukte tre uker på å svare «God dag mann økseskaft». I andre del av juli kom imidlertid flere på banen og saken utviklet seg. NBS ba 26. juli om at statsministeren viste engasjement.

Før dette hadde NBS tatt opp behovet for forhandlinger med staten. Til NTB uttalte daværende statsråd Jon Georg Dale 17. juli at han var positiv til reforhandling av jordbruksavtalen. Dette forutsatte imidlertid et felles initiativ fra faglaga. Til da var det ifølge Dale bare NBS som hadde tatt dette opp. Disse forhandlingene er nå sluttført.

Annonse

Det kan sies mye om resultatet av dette. I hovedsak er det følgende mangler som betyr mest. Det gis ikke avlingsskade for innmarksbeite, det gis ikke erstatning etter faktiske kornpriser, avlingsskade er knyttet til kg produkt for eksempel antall kg eple og ikke kvalitet. Mange små epler gir lite oppgjør, men ikke avlingsskade.

Det gis ikke anledning til individuell behandling slik det var i ordningen fram til tidligere statsråd Sylvi Listhaug sin forenkling i 2014. Det fører til at de med store avlinger på små arealer ikke får erstattet faktisk avlingssvikt, men bare etter norm.

Disse mangler er i hovedsak kompensert med et husdyrtillegg og arealtillegg grønnsaker. De som ikke er fanget opp i dette er fruktbønder på Østlandet og kornbøndene. Videre har man satt geografiske begrensninger på dette husdyrtillegget i Rogaland som er vel tvilsomme.

Den valgte løsningen er Statens forslag, men etter inngått avtale også faglagas ansvar. Disse fikk igjennom en økning i verdien på grovfôr i avlingsskadeordningen fra kr 3,84 til kr 5,40. Dette betyr svært mye for mange. For de få store er de øvre avgrensningene doblet til 1,5 millioner.

For undertegnede betyr de endringer som faglaga har fått på plass, en økt avlingsskadeerstatning og et husdyrtilskudd til sammen anslagsvis mer enn 200.000. På denne bakgrunn finner jeg det rett igjen å begynne å betale kontingent til NBS etter 10 år uten medlemskap grunnet gammel uenighet. Strek er satt og jeg begynner mitt forhold til NBS på nytt. Dette skyldes den oppdrift organisasjonen har vist i en vanskelig situasjon.

Da jeg 22. juni blei kjent med NBS sin henvendelse til LMD om tørkesituasjonen, gav jeg NBS sitt sekretariat beskjed om at det for meg synes som om det bare var NBS som hadde forstått situasjonen. Ettertiden har vist at NBS fulgte opp saken. At NBS også, blant andre ting, også tok opp kornprisen i avlingsskadeordningen viser bredden i forståelsen.

Jeg vil med dette beklage at Merete Furuberget har varslet sin avgang som leder av organisasjonen. For undertegnede framstår hun nå som en leder som i en vanskelig situasjon viser handlingskraft og evne til å dra andre etter seg fram til et resultat. Jeg hadde gjerne sett at hun fortsatte.

Neste artikkel

Nå handler det om ost