Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Talltriksing tetter ikke inntektsgapet

Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag ledet an toget da omtrent 4.000 bønder inntok Oslos gater for å vise sin misnøye mot statens tilbud i årets jordbruksoppgjør. Her er appellen hans.

Kjære bønder og alliansepartnere!

Det gjør utrolig godt å se mange, mange bønder og støttespillere fra hele landet her. En maidag med godvær skulle helst vært brukt til noe annet – til å være bonde. Men nå er det nødvendig å bruke tid til å si fra og komme med klar melding.

Årets jordbruksoppgjør handler om å sikre forbrukeren trygg norsk kvalitetsmat. Da må det lønne seg å bruke jorda og ressursene der de er. Det handler om landbruk i hele landet.

LES ALT OM JORDBRUKSOPPGJØRET HER!

Vi krevde løft til de små og mellomstore brukene. Det er nødvendig for å øke den norske matproduksjonen basert på norske ressurser. Og det er hovedmålet i landbrukspolitikken som Stortinget nylig har vedtatt:

– Regjeringas tilbud var ikke en satsing på jordbruket

– Tilbudet var ikke et løft for et mangfoldig landbruk over hele landet

– Det var ingen vilje til å redusere inntektsgapet

Økt inntekt er viktig for å sikre mangfoldet i norsk landbruk og helt avgjørende for rekrutteringa. Andre yrkesgrupper har en forventa inntektsvekst for 2018 på 16.700 kr per årsverk. Regjeringa tilbyr jordbruket en vekst på 8 000 kr i samme periode, altså bare halvparten. Det kaller jeg ikke en satsing!

I april vedtok Stortinget et nytt og ambisiøst inntektsmål. Jeg siterer:

«For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.»

Jeg kan ikke se at det er mulig å redusere et inntektsgap når veksten i kroner ligger lavere enn andre grupper.

Ikke bare var tilbudet mange tusen kroner under andre grupper. Omfordelinga som staten legger opp til fører til store kutt for mange. Vi snakker om inntektsnedgang på 70-80.000 kr, og for noen enda mer.

Annonse

Det gir total mangel på forutsigbarhet! Som en ansvarlig organisasjon kan vi ikke skrive under på noe slikt.

Geir Lohn og Lille-John var her i 2014. Siden da har han doblet produksjonen – men han er fortsatt ikke stor nok. Derfor har han kjørt turen fra Alvdal på ny og er her i år igjen.

Avstanden mellom krav og tilbud var stor. Regjeringa viste svært liten vilje til å flytte seg. Statsråd Dale forteller villig vekk om alt vi kunne oppnådd gjennom avtale. Mye er kreativ bokføring. Det hadde vært mer redelig å holde seg til de tallene som lå på bordet under forhandlingene. Talltriksing gir ikke tetting av inntektsgap.

Vårt krav tok Stortingets signal om tetting av inntektsgap på alvor. At denne regjeringa prøver seg med omkamp, bare to uker seinere, er kanskje ikke overraskende. Men at de stempler oss som kravstore, klinger dårlig. Det er skuffende. Og det er synd for landet. Det er respektløst overfor Stortinget. Det sender dårlige signal til ei hel næring. Regjeringa benytter ikke muligheten til å utvikle en komplett næringskjede med bønder, industri og matkultur. En verdikjede med over 90 000 arbeidsplasser.

Ballen ligger nå i Stortinget. Da kan partiene avklare veien de velger for landbruket inn i framtida. De kan synliggjøre hva de står for. Stortinget kan ikke godta at regjeringa prøver på omkamp. Og vi kan ikke godta at regjeringa bruker landbruket som arena for politisk spill.

I snart fire år har regjeringa brukt «slipp bonden fri» som mantra for alle endringer. For Norge er det en større frihet at vi har matsikkerhet og kan brødfø eget folk.

Jeg vil slå fast følgende:

– Vi vil produsere mer trygg mat på norske ressurser

– Vi kan bidra til framtidig verdiskaping over hele landet

– Vi ønsker å produsere den maten forbrukeren vil ha

Norge trenger bonden!

Neste artikkel

Kari Gåsvatn: Nedkjølt klode uten mat