Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Snauhogst eller plukkhogst?

Binder: Tette nye skogbestand som etableres i nær framtid vil binde mye CO

Det stod dårlig til i skogen, for nesten hundre år siden: Landsskogtakseringens første registreringer viser at skogen da var glissen, og til dels uthogd. Én årsak til dette lå langt tilbake i tiden: Eksporten av skogprodukter fra Norge var viktig for Danmark-Norge, så det var viktig for sentraladministrasjonen i København å opprettholde produktiv skog: De satte et minstemål for trær som kunne hogges, for å unngå hogst av trær som ikke var utvokste.

Dimensjonshogst var regel så lenge at det ble nesten selvfølge. I løpet av 1800-tallet vokste folkemengden noe, og virkesbehovet vokste ytterligere da det ble bygd tresliperier. Det ble etter hvert nødvendig å redusere dimensjonskravet for trær som kunne hogges. Da ble det «hardere» hogster, svakere gjenstående trær, mer vindfelling, og barkbilleangrep i granskog. Fram til 1920 var det ekstra stort virkesbehov, som følge av brenselskrise under første verdenskrig, og mye byggevirksomhet.

Utgangspunktet for moderne skogkjøtsel – med snauhogst – var altså en gjennomgående dårlig skogtilstand. Det også fordi undertrykte trær som ble fristilte med dimensjonshogst, eller plukkhogst som lignet på det, utviklet grov kvist og etter hvert også bredere årringer, så det ble «sekunda» virkeskvalitet.

Dag Harald Løvlid bor på et småbruk i Fåberg, der «mange grå hus» klarer seg bra uten maling, fordi de har kledning av seinvokst trevirke. I kronikk 10. februar hevder han at moderne skogbruk med snauhogst produserer trevirke med bredere årringer og dårligere kvalitet, enn det gamle skogbruket med plukkhogst. De som bygde hus på Løvlids småbruk «plukket» vel ut trær eller tømmerstokker med smale årringer, nettopp for å få varig trevirke?

Annonse

Det er nok ingen vei tilbake til plukkhogst som vanlig praksis. Dels fordi særlig grantrær som har vokst opp i tett bestand ikke vil tåle sterk vind, hvis bestandet «åpnes» for naturlig foryngelse eller planting, med sikte på å få to-etasjet eller fler-etasjet skog. Dels fordi moderne skogsmaskiner er «tungt» utstyr, som vil maltraktere småtrær når store trær skal felles, kvistes og fraktes ut. Også fordi det med økende årring-bredde fra margen og ut mot barken blir enten sprekk eller vridning, når trevirket tørker.

Nå har også skogbruket blitt del av klimapolitikken: Skog som vokser godt binder mye CO2 fra atmosfæren, så noe av CO2-utslippene fra ymse andre virksomheter utlignes. Verdenshavene vil vel fortsette å «sluke» store andeler av de globale varmeoverskuddene langt ut i dette århundret, så «klimakrisen» kommer neppe lenge før år 2100. Med slikt tidsperspektiv er det riktig å snauhogge skog som er/blir hogstmoden, så karbon i den kan flyttes til mer varig lager i trekonstruksjoner, med mye bruk av den nye byggemetoden som kalles massivtre.

Tette nye skogbestand som etableres i nær framtid vil binde mye CO2 fra atmosfæren fram til år 2100, og de vil bli betydelig karbonlager ved år 2100. Dette gir grunn til å videreføre skogreisingen som ble påbegynt midt i forrige århundre.

Neste artikkel

Helsen til hjortevilt betyr mye for meg og deg