Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogen – et neglisjert økosystem

Bærekraft: Skogbruk tør betegnes som den klart mest bærekraftige næringa vi har, skriver innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen

I Nationen 22./11 er et «faglig snakka»-innlegg av agronom Ragna Kronstad under tittelen «Skogen – et glemt økosystem?». Innlegget er så gjennomsyret av faglige feil at det ikke kan stå uimotsagt. Innlegget illustrerer kommentator Hans Bårdsgårds etterlysning i forbindelse med feiringen av 100-årsjubileet for skogforskningen i Norge, av faglig formidling fra skogforskningen.

Skogforskningen i Norge ga klart svar i diskusjonen om sur nedbør på 80-tallet men ble lenge overkjørt av miljøforvaltningen og miljøbevegelse som krevde et helt annet. Særlig landskog-takseringa, har, etter 100 år systematisk forskning og kartlegging av norsk natur, rimelig klare svar om skogbruk og naturmangfold og karbonbinding. Men igjen blir skogforskningen systematisk neglisjert av miljøforvaltning og miljøbevegelse- som bl.a. Sabima – som totalt mangler en tilsvarende faglig kunnskapsbase. De henviser derfor til at når det hogges urskog i Brasil, gjør det også i Norge – uten å sjekke om fakta. Årsaken er at skogforskningen har minimalt med ressurser og derfor enda mindre til formidling for å få fram fakta. I tillegg er den i stor grad «organisert bort» sammenlignet med f.eks. 80-tallet.

Hva er feil i innlegget? Alt! En må konsentrere seg om noen hovedpunkter. Skogbruk tør betegnes som den klart mest bærekraftige næringa og som fundamentalt bygger på økologiske prinsipper særlig knytta til de dynamiske prosessene i skognaturen. Forholdet skog, sopp og sopprot er sentralt i innlegget men snus på hodet. I skog er trær basisorganismene som skaper grunnlag for sopp og andre organismer. Sopp og de andre organismene er helt avhengige av trærne for tilgang på karbohydrater. Så har det oppstått former for gjensidighet- mycorrhiza – hvor trærne nyttiggjør seg sopp – som er uten evne til fotosyntese- til å bedre tilgangen på vann og mineralnæring. Desto bedre trær vokser, desto mer sopp og annet liv.

Annonse

Det påstås i innlegget at det er lite av den «opprinnelige skogen». Til det er å si at skognaturen er dynamisk, ikke statisk. Det er svært lite faglig hold å si den «opprinnelige» skogen eller «naturskog» på grunn av manglende referansepunkter eller substans. For det annet er skognaturen gjennom tidene påvirket og endret av bosetting, jordbruk, gruvedrift og skogbruk m.m. Skogen og naturmangfoldet var rasert på slutten av 1800-tallet. Nå er skog og naturmangfold reetablert slik at det iflg. Landskogtakseringa «er mer skog av alle treslag og i alle aldre enn det har vært de siste 100 årene. Samt også dødt virke». Dette bekreftes av en mengde landskapsfoto fra slutten av 1800 tallet og fram til i dag. Påstanden om et generelt tap av artsmangfold i skog er feil i forhold til utviklingen de siste 200 årene. Dette bekrefter hvorfor det ikke er påvist tap av artsmangfold knytta til skogbruk til tross for det enorme artsmangfoldet i skog. Dermed blir kravet om økt skogvern ikke et faglig begrunnet krav – det er vel knapt noen med skogfaglig bakgrunn som hevder det. Den gammelskogen som i dag fredes har utviklet seg siden 1800-tallet eller endog fra areal uten skog. I tillegg fører skogvernet til økt utslipp av klimagasser.

Skogen er ikke et glemt økosystem. Skogforskning og skogbruk har arbeidet systematisk med dette i mer enn 100 år. Men skogforskning og skogbruk blir faglig neglisjert av naturforvaltning og miljøorganisasjoner som bl.a. Sabima. Media, allmennheten og politikerne blir desinformert – på tilsvarende måte som i diskusjonen om sur nedbør. Dette forsterkes av at politikerne bevilger enormt med oljepenger til miljøforvaltningen og miljøorganisasjonene.

Neste artikkel

Det vi ikkje har snakka om