Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sett beitenæringa først

I disse dager er det mang en sauebonde som kjører dyrene sine til fjells. Mange spør seg nok hvor mange som kommer trygt hjem igjen til høsten.

Her er Siv Mossleth (midten) med på beiteslepp i Nord-Fron, med Borgny Skansen Sletten i Nord-Fron Sp, og bonde Olav Røssum, bonde. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det er ikke så rart. For ingen vet hvem som blir rammet av blodtørstige rovdyr i månedene som kommer. Effektiv skadefelling mens det enda er sporsnø, gjerne mens lisensfellinga enda er i gang, ville gjort situasjonen mye bedre før årets beitesesong. Men så løsningsorientert vil ikke Klima- og miljødirektoratet være.

Rovviltforliket fra 2011 er en politisk enighet som forsøker å balansere hensynet til både rovvilt og beitenæring. Slik har det dessverre ikke blitt. Beviset for det står svart på hvitt på fylkesmennenes respektive hjemmesider:"Det er et hovedmål å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene og av kongeørn. Samtidig er det et mål å opprettholde et aktivt jordbruk for å utnytte beiteressursene for sau og rein i utmark."

Vi har altså en forvaltning som har rovviltet som hovedmål, mens dyr på beite kommer i andre rekke. Hvem er det egentlig som gitt fylkesmennene – statens representanter i fylkene – mandat til å endre balansen i rovdyrforliket? Det er i alle fall ikke Stortingsflertallet. I stedet ser det ut til at vi har en rovdyrforvaltning som har fått like fritt spillerom som rovdyrene.

Annonse

I tillegg prøver klima- og miljøminister Ola Elvestuen også å endre balansen i rovdyrforliket ved å innføre et nytt element i forvaltningen som vil føre til at skadepotensialet øker. Elvestuen innfører nemlig en særskilt beskyttelse av genetisk viktige ulver. Erfaringen fra DNA-analysering av ulv fra Nord-Østerdal viser at dette kan utsette en skadefellingstillatelse med fire uker.

Regjeringspartiene med Elvestuen i spissen konstruerer dermed et nytt tiltak for å hindre felling av ulv. Altså en ny skeivfordeling av Stortingets rovviltforlik.

Bestandsmålene i rovviltforliket skulle evalueres etter fem år. Ergo skulle det skjedd i 2016. Evalueringa lar vente på seg, og Stortingets vedtak følges ikke opp. Når gårdbrukerne nå slipper nye lam på beite, mener Senterpartiet at det er på tide å snu. La hovedmålet være beitedyra og målet være rovdyra. Sett grenser for en byråkratisk forvaltning og en statsråd som har programfestet økt rovviltbestand.

La oss starte med å redusere bestandsmålene. La oss effektivisere lisensjakta og åpne opp for uttak av potensielle skadegjørere på sporsnø, i god tid før beiteslipp. Gi nemndene et reelt ansvar for den lokale rovviltforvaltninga. Kun da kan både sauer og bønder gå en tryggere sommer i møte.

Neste artikkel

Det skulle bare mangle