Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rettssikkerhet for svinebøndene

Dyrevelferd er viktig - men det er også rettssikkerheten for svinebøndene.

Også bøndene har krav på rettssikkerhet, skriver innsenderen. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Mattilsynet har den siste tiden hatt en omfattende tilsynskampanje hos slaktegrisprodusenter i Rogaland. I følge avisen Nationen er det funnet brudd på reglene for god dyrevelferd hos fire av fem produsenter.

Mattilsynets tilsynskampanje er viktig for å tilse at det ikke skjer brudd regelverket om dyrehold. Undertegnede representer flere av de som har vært utsatt for Mattilsynet sine inspeksjoner i denne kampanjen.

En reaksjon som forvaltningen benytter dersom det blir konstatert brudd på dyrevelferdsreglene, er at det trekkes i tildelte produksjons- og avløsertilskudd. Det juridiske utgangspunktet er at krav om tilbakebetaling av tilskudd bare skal gjøres i unntakstilfeller, typisk hvis det er gitt tilskudd på feil grunnlag. For eksempel der bonden har fått tilskudd basert på feil innsendte tall.

Det er feil at en svinebonde skal få tre ganger høyere bot enn det et slakteri fikk, for brudd på regler om dyrevelferd.

Det er brudd på det forvaltningsrettslige proporsjonalitetsprinsipp når Fylkesmannen krever tilbakebetalt tilskudd til for eksempel sauedrift og tilskudd til opprettholdelse av kulturlandskap, med den begrunnelse av at det har vært brudd på dyrevelferdsregler ved svinehold. Straffen må ha sammenheng med det lovbruddet som er gjort. Det vil si at Fylkesmannen bare kan kreve tilbakebetalt tilskudd til svinehold, hvis svineholdet viser seg å være mangelfullt.

Annonse

Mattilsynet har fått vide fullmakter av politikerne til å se til at bøndene etterlever ulike regelverk. Med stor makt følger også et stort ansvar. Mattilsynet må opptre på en måte som inngir tillit blant bøndene.

Undertegnedes gjennomgang av nivået for ilagte gebyr, viser at det er store vilkårlige sprik i satsene. Det er feil at en svinebonde skal få tre ganger høyere bot enn det et slakteri fikk, for brudd på regler om dyrevelferd. Mattilsynet må vurdere den enkeltes økonomiske bæreevne.

Forvaltningslovens § 17 krever at en sak skal opplyses så godt som mulig. I dag gir Mattilsynet gebyr, uavhengig av eventuelle trekk i produksjonstilskudd som Fylkesmannen fastsetter. Både Fylkesmannen og Mattilsynet gir økonomisk reaksjon/straff for samme forhold.

Når de ikke koordinerer sine reaksjoner er ikke saken opplyst så godt som mulig, og de bryter følgelig saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Dersom Fylkesmannen og Mattilsynet hadde koordinert sine reaksjoner mot mangelfullt svinehold, er det mer sannsynlig at den økonomiske reaksjonen for bonden hadde vært mindre tilfeldig fastsatt.

Neste artikkel

Minneord om Knut Aastveit