Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringen tar vare på matjorda

Vi skal ta vare på matjorda vår. På lederplass gir Nationen inntrykk av det motsatte.

Mindre areal: Resultatet for fireårsperioden 2014-2017 viser en gjennomsnittlig omdisponering av 575 dekar dyrket mark til veiformål per år. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Nationen skriver om ringeriksbonden Ingjerd Loe som vil ikke selge matjord til Bane NOR. Avisen gir inntrykk av at politikere og byråkrater ikke ser helheten, og ikke verdien av matjord. Jeg vil påstå avisen har sovet i timen.

Regjeringen er svært opptatt av å ivareta norsk matproduksjon, og jobber for å begrense nedbygging av landbruksjord. Det har vi oppnådd gode resultat på de siste årene. Omdisponeringen har gått markert nedover. Og bare siste år gikk den ned fra ca. 6300 dekar i 2016 til drøyt 4000 dekar i 2017. Dermed har vi nesten oppnådd målsetningen i Nasjonal jordvernstrategi, tre år før tiden. Samtidig er det nyttig å ha i mente at det i 2017 ble gitt tillatelse til å nydyrke 22.702 dekar (det vil kunne bety 18.667 mer dyrket jord i Norge i 2017).

Annonse

I samferdselssektoren støtter vi opp om målsetningen i jordvernstrategien. I 2010 ble 1895 dekar dyrket mark omdisponert til veiformål. Dette er nå kraftig redusert. I Nasjonal transportplan 2014-2023 la regjeringen til grunn en omdisponering på i gjennomsnitt 750 dekar per år. Resultatet for fireårsperioden 2014-2017 viser en gjennomsnittlig omdisponering av 575 dekar per år. Samtidig har Samferdselsdepartementets budsjett økt 63 prosent i perioden 2014-18, og det er stor byggeaktivitet. Når vi planlegger ny infrastruktur nevnes jordvern eksplisitt som en viktig forutsetning for lokalisering og utforming av alle tiltak, sammen med andre miljøhensyn som naturmangfold, kulturarv og friluftsliv.

Alle vil ha bedre vei og jernbane; alle vil ta være på egne hjem; alle vil støtte bøndene; alle forventer at skattepengene brukes effektivt. Men, det er uvegerlig slik at når ny infrastruktur skal bygges så må man gjøre avveininger. En jernbane kan ikke ha bratte motbakker eller skarpe svinger – det gir oss mindre fleksibilitet til plassering enn mange tror. Et sted må jernbanen gå: Skal den gå gjennom eksisterende tettsteder (hvor titalls familier risikerer å miste hus og hjem?) eller på ubebygget område (hvor man risikerer å miste landbruksjord)?

Men nettopp derfor skal både jordvern og andre hensyn være grundig utredet gjennom utrednings- og planfasen før prosjekteringen starter. Så lenge samfunnet vårt er i utvikling, vil vi måtte gjøre vanskelige avveininger. Derfor er det viktig at fagmiljøer og lokalbefolkning engasjerer seg tidlig i planleggingsprosessen for infrastruktur. Det er når man fortsatt er på tegnebrettet at gode tilpasninger og løsninger kan finnes. Vår regjering har også demonstrert at det er mulig å kombinere. Vi er vårt ansvar bevisst.

Neste artikkel

Har signert opsjonsavtalar for 420 mål jordbruksareal på fire år