Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringen tar hensyn til jordvern i veiutbygging

Tar jordvernhensyn: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Når nye veier skal bygges, er jordvern ett av flere hensyn som tas. Målet er å bygge ned så lite dyrka mark som mulig.

I Nationen 9. april blir jeg av Sp-politiker Steinulf Tungesvik bedt om å henge plakater med "Husk Stortingets jordvernvedtak" på døra mi. Jeg hadde forstått Senterpartiets utbrudd og kraftige ord dersom utviklingen hadde gått i negativ retning. Det motsatte er tilfelle, og da virker det som om Senterpartiet håper at folk flest er historieløse.

Nasjonal jordvernstrategi har et tak på omdisponering av dyrka jord på 4 000 dekar per år. Det foreligger ikke føringer for hvor stor del av dette samferdselssektoren eller Statens vegvesen har ansvar for. Men i 2010, under forrige regjering da Senterpartiet hadde samferdselsministeren, ble hele 1895 dekar dyrket mark omdisponert til veiformål.

Disse tallene har gått kraftig ned de siste årene. I Nasjonal transportplan 2014-2023 legger regjeringen til grunn en omdisponering på i gjennomsnitt 750 dekar per år. Resultatet for fireårsperioden 2014-2017 en gjennomsnittlig omdisponering av 575 dekar per år. Samtidig har Samferdselsdepartementets budsjett økt 63 prosent i perioden 2014-18, og det er stor byggeaktivitet.

Annonse

Tungesviks oppfordring om plakathenging vil jeg sende videre. Blant annet opplever vi at lokalpolitiske føringer kan medføre økt beslag av matjord. For eksempel i Stange kommune, hvor Nye Veier AS foreslo en ny kryssløsning som ville spart 15 dekar matjord og redusert kostnadene. Dette sa lokalpolitikerne nei til fordi de vektla andre hensyn.

Nye veitraseer blir foreslått av Statens vegvesen ut fra total samfunnsøkonomi. Endelig valg av trasé tas gjennom politiske vedtak. Det er mange faktorer som vektes opp mot hverandre når beslutninger om trasé skal tas, og nasjonale mål som jordvern er en viktig faktor - men ikke den eneste. I tilfeller der dyrket jord blir omdisponert til vegformål, forsøker Statens vegvesen så langt som mulig å kompensere med avbøtende tiltak.

Vi vil fortsette å jobbe for å holde dette tallet så lavt som mulig, men da trenger vi at også lokalpolitikerne har det samme ønsket.

Neste artikkel

Endring av botnfrådraget