Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regionreformen er også en demokratireform

Ved å gi fylkeskommunene oppgaver som betyr mye for folk flest, så styrkes lokaldemokratiet og folks interesse for samfunnsutviklingen i egen region.

Stortinget 8. juni i fjor, da kommune- og regionreformen ble behandlet i Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Høringen av rapporten fra ekspertutvalget som har utredet desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene er nå gjennomført. Stortinget bør følge opp anbefalingene i utredningen.

Ekspertutvalget ble nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sommeren 2017 etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til regionreform. Utvalget bør anerkjennes for at det har forsøkt å svare opp ambisjonene i regionalmeldingen og Stortingets vedtak i Stortingsmelding 22 (2015-16) "Nye folkevalgte regioner – roller, struktur og oppgaver".

Det er verdt å merke seg at Stortingets bestilling til ekspertutvalget ikke var å gjøre tunge faglige utredninger for å avklare detaljer i denne omgang, men å foreslå ytterligere nye oppgaver som egner seg for overføring til regionnivået.

Annonse

Det er først på et senere tidspunkt man skal se detaljert på hva som eksempelvis skal ligge til statlig politikk og hva som skal ligge i regionenes handlefrihet.I regionreformens kjerne ligger det å oppnå en best mulig samordnet utvikling av steder, regioner og landsdeler – og at samfunnsutviklingen må sees i en sammenheng. Dette er vanskelig å oppnå med en sterkt sektorisert stat eller dersom de ulike fagområdene skal vurderes isolert.

Ekspertutvalget har hatt som oppdrag å foreslå oppgaver som kan styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv.

En stykkevis og delt behandling av deres forslag vil bety det stikk motsatte av det staten selv tar til orde for i regionalmeldingen og regionreformen: nemlig oppbygging av et robust regionnivå med helhetlig tilnærming til hva som bygger sterke regioner.

Ved å gi fylkeskommunene oppgaver som betyr mye for folk flest, så styrkes lokaldemokratiet og folks interesse for samfunnsutviklingen i egen region. Regionreformen er også en demokratireform. Stortinget bør derfor vedta et krav om en enhetlig behandling.

Dersom dette ikke skjer blir det for de nye fylkeskommunene som å pusle et puslespill der mange av brikkene mangler. Da blir det vanskelig å se hele bildet, og det blir vanskelig å gjøre de nødvendige helhetsgrepene for å bli den robuste samfunnsutvikleren vi forventes å være 1. januar 2020.

Neste artikkel

Vi trenger økt aktivitet i skogen