Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Press, politikk og skapplassering

Skog og klima: Dess mere biomasse som vokser oppå marka, dess relativt mer blir lagret i jorda, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete

I Nationen den 23. jan. 2018 beæres jeg av en kommentar fra Inger Kristine Volden i Norsk Botanisk Forening. Nå vet dessverre ikke jeg hvem Volden er, men hennes noe «rufsete» argumentasjonsform sa meg umiddelbart at navnet neppe skjuler en særlig «framstående ekspert». En rask googling avslører også naturverntilknytningen og da gir jo gjerne både form og innhold seg selv.

Det forundrer meg derfor ikke at Volden mener at FNs klimapanel tar feil om skog og klima, men det forundrer meg at hun prøver seg på faglige argumentasjoner langt utenfor egen fagkompetanse. Ikke engang den enkle sammenhengen at dess mere biomasse som vokser oppå marka, dess relativt mer blir lagret i jorda, synes hun ha fått med seg. Dessuten å sammenligne albedo fra mørk granskog med snødekket mark på vår nesten snøfrie kyst og benekte sitkaens enorme karbonbinding, blir faglig flaut.

Volden konkluderer med at «våre fremste eksperter» sier at sitka «utgjør en alvorlig trussel mot kulturlandskapet og artsmangfoldet». For ikke å feilinformere leserne burde hun begrenset trusselen til den ytterste kyststripen hvor sitka finnes og brukes. Av samme grunn burde hun ytterligere begrenset trusselen til å opplyse at den eventuelle negative økologiske effekten er hovedsakelig knyttet til kystlynghei som ikke holdes i hevd, dvs. vil gro igjen med kratt uansett.

Når hun samtidig gir meg rett i at det er manglende vedlikehold som truer kystlynghei og vi vet at lite holdes i hevd fordi det er blitt ulønnsomt, at svært mye kystlynghei allerede er gjengrodd og mere vil bli det de nærmeste årene, så burde man i det minste spurt seg om «våre fremste eksperter» her dikter opp en sitkatrussel som virker skremmende på uinformerte.

Men, sitka og lutz «påskynder gjengroingsprosessene» sier Volden da. Hvis det er en nasjonal målsetting at høyproduktive arealer ikke skal brukes til noe lønnsomt, men bare ligge å gro igjen, så har jo Volden litt rett. Skogplanting er nemlig absolutt ment både å påskynde og å komme gjengroingen i forkjøpet, fordi man da sparer både anleggskostnader og man får langt tidligere noe nyttbart og lønnsomt å høste fra arealene vi ikke lenger har bruk for til matproduksjon.

Annonse

Vi skal ikke plante til alt, men velge ut de arealene som samfunnet mener egner seg, så kan resten vokse til med kratt om det er ønskelig i kulturlandskapet? Man kan dessuten når som helst hogge ned alt sammen og starte brenning og beiting om det skulle bli matmangel.

Men nei, Volden vil heller la det gro igjen med kratt, sakte men sikkert, og isteden leve av olje. Politikere, her gjør «våre fremste eksperter» og Voldens politiske vurderinger og de trenger ikke våre politikere å være enige i!

Det er dessverre mange faglig feil i Volddens kommentar og det vil føre for langt å påpeke alt her, men avslutningsvis vil jeg minne om at norsk klimapolitikk går ut på både å redusere utslipp og å forberede samfunnets ulike sektorer på effektene av klimaendringer.

Forberedelsen skal tydeligvis ikke gjelde artsmangfoldet, kan det se ut til. Jeg er for gammel til på egne vegne å få bekymringsrynker for klimaet, men noen rynker kan det nok bli over mangel på kunnskap og uredelig argumentasjon fra statsfinansierte pressgrupper og over nasjonale politikere som mangler ryggrad til å plassere skapet. Gjemmer de seg i skapet mon tro?

Neste artikkel

Noreg meir myrlendt enn tidlegare registrert