Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om Tyr, kjøttproduksjon og NBS

Svarer Tyr: Leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Styrelederen i Tyr, Leif Helge Kongshaug, stiller i leserinnlegg i Nationen 13. mars flere spørsmål rundt storfekjøttproduksjonen etter at jeg ble intervjuet i Nationen 24. februar. Tyr er ikke nevnt i intervjuet i det hele tatt. Mitt hovedanliggende var en frykt for at det skal oppstå en overproduksjonssituasjon som ikke Kongshaug tar «tak i»

1. Kongshaug hevder at Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) ikke har tatt inn over seg helheten i hva Tyr står for. Tvert imot! Det er nettopp helhetstankegangen NBS legger stor vekt på. Markedsprisene og innretningen på tilskuddene har ikke gitt den innenlandske storfekjøttproduksjonen som markedet har etterspurt. Det er naturligvis riktig som Kongshaug påpeker at det i spesialisert kjøttproduksjon ligger til rette for utnyttelse av norske ressurser der beite er et vesentlig grunnlag.

Men NBS ser det slik at denne kjøttproduksjonen med fordel kunne ha vært knyttet til eksisterende melkeproduksjon. NBS har gjennom en årrekke forsøkt å bygge en økonomi i melkeproduksjonen også for å stimulere kjøttproduksjonen. Ved utfasing av Jarlsberg-eksporten innen utgangen av 2020 vil en måtte redusere melkeproduksjonen med kanskje 7–8 prosent. Dette fratar norske melkeprodusenter et melkevolum og inntektsmuligheter som kan erstattes med kjøttproduksjon. Denne kjøttproduksjonen vil det ut ifra flere hensyn blant annet fjøskapasitet, distrikts- og klimahensyn være riktig å knytte til melkebruk som blir rammet.

2. Det stilles spørsmål ved hvor NBS har vært som avtalepart i jordbruksoppgjøret som stilltiende har sett på at vi siden 2000 har importert store mengder storfekjøtt. I jordbruksforhandlingene har NBS sammen med Norges Bondelag prioritert kjøttproduksjonen med betydelige ressurser gjennom økt driftstilskudd, økt husdyrtilskudd, økt beitetilskudd, økt arealtilskudd og økt kvalitetstilskudd.

Samtidig har NBS kjempet imot en utvikling i retning stadig høyere avdrått i melkeproduksjonen basert på importerte fôrressurser, via argumentasjon, standpunkt og brudd i jordbruksforhandlingene. Utviklingen som NBS har forsøkt å kjempe imot, har hatt som konsekvens reduksjon i antallet melkekyr og kalver som i neste omgang har redusert kjøttproduksjon og -volum.

Annonse

3. Det påstås at NBS ikke har jobbet for at ammekunæringen skulle få en økonomisk utvikling på lik linje med jordbruksproduksjoner det er naturlig å sammenligne med. Det som kjennetegner norsk storfekjøttproduksjon er at klimautslippene per produsert kilo kjøtt er svært lave i internasjonal sammenheng. Det har sammenheng med den høye andelen av kjøttproduksjonen som er knyttet til melkeproduksjonen i Norge.

4. Kvalitetstillegget og dens innretning har bedret økonomien i norsk storfekjøttproduksjon. Kongshaug slår selv fast dette i sitt innlegg der det heter: »Innretningen av kvalitetstilskudd i de to siste jordbruksoppgjørene har vært målrettet slik at dette tillegget blir prioritert til de som driver med ammeku og kun har kjøttet som inntektskilde.» Dette er en beskrivelse som NBS er enig i. Dette bekrefter at en har gitt for sterke stimuli.

Kongshaug konstaterer mitt hovedbudskap om frykt for overproduksjon av storfekjøtt i løpet av 2–3 år, men han problematiserer ikke dette i sitt innlegg.

Neste artikkel

Hva lønner seg, egentlig?