Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om pels og hestehandel

Det renner ikke over muligheter til omstilling for pelsdyrnæringen, skriver innsenderen. Foto Alf Ove Hansen / NTB scanpix

Begrepet hestehandel har lett for å bli brukt i nedsettende vendinger. Det ligger gjerne i begrepet at noen har blitt lurt, at det er diskutabelt om handelen har foregått i hederlige vendinger. Det gjelder også politiske hestehandler.

Den siste tids politiske hestehandel dreier seg selvsagt om at Høyre, Frp og Venstre i bestrebelsene etter å danne en politisk plattform for ei blågrønn regjering, med et pennestrøk slo beina unna ei hel næring. Et år etter at pelsdyrnæringa hadde fått grønt lys i Stortinget for å fortsette, gis den nå noen år til omstilling for så å fases helt ut.

• Les også: Full strid om erstatning for pelsdyrbønder

Rett skal være rett. En del oppslag om uheldige forhold i noen pelsdyrfarmer har satt næringa i et dårlig lys. Dette tar jeg avstand fra, akkurat som jeg tar avstand fra brudd på dyrevelferden i andre husdyrnæringer.

Men fordi det har forekommet noen dårlige eksempler, kan en ikke forby en hel næring. Mitt inntrykk er at nå var de dårlige eksemplene luket ut og næringen var i ferd med å rydde opp i egen leir. Mange pelsdyrfarmer var i ferd med å investere for å forbedre forholdene og tilfredsstille de innskjerpede forskriftene.

Pelsdyrnæringa i Norge er i stor grad ei distriktsnæring. Den representerer ca. 400 årsverk, fordelt på ca. 230 pelsdyrgårder. Den gir betydelige eksportinntekter for landet vårt, årlig eksportverdi er mellom 350-500 millioner kroner, der hele inntjeningen hentes fra markedet, uten statlig støtte.

Den er bærekraftig på den måten at pelsdyrforet framstilles av slakteriavfall og annet biologisk materiale som ikke kan få anvendelse på annen måte. Pels-skinnet er biologisk nedbrytbart, i motsetning til plast og plastbaserte produkter.

Annonse

• Les også: Brev til Erna fra en skuffa pelsdyrbonde

Det har lenge vært kjent at for Venstre har utfasing av pelsdyrnæringa vært ei kjernesak. Men at Høyre og Frp ble med på dette, var skuffende. Så toer man sine hender og lover raus omstillingsstøtte. Jeg sier som grisen som så slakteren i førjulstida: – Jeg har mine tvil….!

Og omstilling til hva? Hvis man forutsetter omstilling til annen landbruksbasert virksomhet, renner det neimen ikke over av muligheter. For flere av husdyrproduksjonene det er naturlig å snakke om, er det norske markedet allerede fylt opp. Det er en ubalanse i markedet, skapt av landbrukspolitiske virkemidler som tilgodeser større og ”mer effektive bruk”, billig kraftfôr som utkonkurrerer naturgitte distriktsressurser som gras og beite, og som nettopp de samme ”regjeringskameratene” må ta sin del av ansvaret for.

• Les også: Politikken stoppa norsk pelsdyrnæring

Gamle dagers hestehandel var gjerne ledsaget av mye sterkt drikke. En må formode at det var ”regjeringsrusen” som forårsaket den her nevnte hestehandel. Men klokt var det ikke!

Neste artikkel

Krever større forbedring hos svinebøndene