Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om Heggdal, nelliker og GMO

Svarer: Direktør Kristin Halvorsen i Bioteknologirådet svarer Øystein Heggdal. Foto: Kristin Halvorsen

Øystein Heggdal skriver i Nationen 12. april om forvirringen når en ecuadoriansk nellikprodusent får brev fra Bioteknologirådet og Miljødirektoratet med spørsmål om de sosioøkonomiske effektene dyrkingen av blomstene kan ha. Hvorfor skal norske aktører sende et slikt brev til en blomsterdyrker i et søramerikansk land, undrer Heggdal. Svaret er at et slikt brev aldri er sendt. Derimot har Miljødirektoratet sendt et brev til et japanskeid, internasjonalt selskap som har søkt om å få selge genmodifiserte nelliker i Norge, med forespørsel om utfyllende informasjon til søknaden.

Litt bakgrunn: Vi har et strengt lovverk for genmodifisert mat i Norge. Genteknologiloven fastslår at det i behandlingen av GMO-søknader skal dokumenteres at det ikke foreligger fare for skader på helse og miljø, og i tillegg skal det legges vesentlig vekt på bærekraft, etikk og samfunnsnytte.

I søknadsvurderingen skal Bioteknologirådet særlig uttale seg om spørsmål knyttet til bærekraft, etikk og samfunnsnytte, mens Miljødirektoratet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Mattilsynet uttaler seg om miljø- og helserisiko. De som Heggdal kaller «yppersteprestene» som gjør den endelige tolkningen av lovverket og vurderingen av søknadene, er imidlertid regjeringen, og ikke Bioteknologirådet.

I forbindelse med Bioteknologirådets søknadsvurdering hender det ofte at vi ber produsentene redegjøre for om dyrkingen påvirker ulike forhold i dyrkingsområdet. Dette er en naturlig del av en bærekraftsvurdering, som skal ha et langsiktig og globalt perspektiv. Dersom produktet bidrar til å redusere bruken av giftige sprøytemidler eller bidrar til en mer bærekraftig produksjon i dyrkingsområdet vil det telle positivt, mens det motsatte vil trekke ned.

Rådets endelige anbefalinger gjøres imidlertid alltid på bakgrunn av en helhetlig vurdering, hvor informasjonen i søknaden fra produsenten er en vesentlig del. Det er altså ikke, som Heggdal fremstiller det, slik at ett spørsmål om for eksempel kvinners sosioøkonomiske status alene avgjør rådets holdning. Dette gjorde vi veldig klart for Heggdal da han var i kontakt med oss mens han skrev artikkelen. Dessverre valgte han å fremstille saken på en annen måte for Nationens lesere.

Annonse

Så kan man uansett spørre: Er det riktig at genmodifisert mat og fôr underlegges strengere godkjenningskrav enn andre matvarer? Nei, mener Heggdal og flere med ham. Medlemmene av Bioteknologirådet har ulike synspunkter i dette spørsmålet. Og i all beskjedenhet vil vi hevde at Bioteknologirådet har spilt en ledende rolle i å skape debatt om hvorvidt dagens GMO-lovverk er riktig for dagens og morgendagens virkelighet.

I en rekke kronikker, foredrag og debattmøter har vi løftet frem spørsmål knyttet til genredigert mat, tørråteresistente GMO-poteter, genredigerte griser med økt motstandsdyktighet mot sykdom, bruk av GMO i fiskefôr og mye mer. Vi håper Heggdal og alle andre engasjerer seg i disse debattene. Men vi kommer til å fortsette å forholdet oss til det faktiske lovverket når vi uttaler oss om innkommende GMO-søknader.

Til nellikene: Det er naturlig nok ikke slik Heggdal ironisk antyder, at Bioteknologirådet mener at nellikene er noe av det mest etisk forsvarlige og bærekraftige som bioteknologien har produsert. Flertallet i Bioteknologirådet mener at nellikene ikke er hverken mer eller mindre samfunnsnyttige, bærekraftige eller etisk forsvarlige enn andre nelliker. Når det ikke var noen forskjell, mente flertallet at Norge ikke burde legge ned forbud, og vi regner med at departementet er enige med oss i det.

Neste artikkel

Bent Høie og folkehelse