Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om forbud mot opsjonsavtaler

Nedbygging av jordbruksjord skjer etter politiske vedtak, ikke juridiske avtaler, skriver innsenderen. Foto: Bjarne B. Aase.

Kristine Lien Skog (NMBU) og Heidi Vinge (NTNU) bruker sterke karakteristikker i sin kronikk i Nationen 1. desember 2017. Karakteristikkene av avtaleformen opsjonsavtaler og partene i disse lar jeg ligge.

Kronikken avsluttes med en oppfordring om å forby opsjonsavtaler for landbruksarealer.

Et forbud mot opsjonsavtaler i jordloven løser ikke det faktum at dyrket mark i dag omdisponeres. Det fremkommer heller ikke noe i kronikken fra Lien Skog og Vinge som tilsier at man bør lytte til oppfordringen, snarere tvert imot. Prioritering av jordvern er først og fremst et politisk spørsmål, ikke et rettslig spørsmål. Omdisponering skjer som en lokalpolitisk villet utvikling. Det er lokalpolitikerne som gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven gjør ny og annen bruk av landbruksarealer lovlig. Lien Skog og Vinge antyder at opsjonsavtaler er styrende for lokalpolitikernes vedtak. I så fall er det vel politikken som er problematisk?

Trolig er grunnlaget for bruk av opsjonsavtaler på dyrket mark nettopp tuftet på manglende politisk vilje til å hindre nedbygging. I pressområder er det sannsynlig at lokalpolitikerne vil prioritere utbygging fremfor vern av landbruksarealer.

Annonse

Et krav om åpenhet bør ikke først og fremst rette seg mot innsyn i innholdet i opsjonsavtaler. Etter mitt syn er det langt viktigere at det er åpenhet i forkant av politiske beslutninger. Hvilke politikere har hatt møter med grunneiere og utbyggere? Hva har innholdet i samtalene og møtene vært? Har møtene vært åpne for allmenheten? Er beslutningene i realiteten tatt før de formelle prosessene starter?

Det ville ikke forundre meg om den lokalpolitiske holdningen til omdisponering av dyrket mark endret seg om lokalpolitikerne pliktet å oppgi hvem man har hatt møter med og innholdet i disse møtene. Kanskje ville slike relativt enkle grep virke mer effektivt enn et forbud mot opsjonsavtaler? Slike grep er ukompliserte og krever trolig heller ingen lovendring. Det er spørsmål om politisk vilje.

Regjeringen bør ikke fremme forslag om å forby opsjonsavtaler. Et forbud som griper inn i den generelle avtalefriheten krever grundig utredning. Et forbud må også kunne håndheves. Det er per i dag ikke noe grunnlag for Stortinget til å følge oppfordringen fra Lien Skog og Vinge om å forby opsjonsavtaler.

Neste artikkel

Kvinne er kvinne verst