Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økologisk monopol?

Økologisk: Debio-merket garanterer for at varene er produsert på en økologisk måte. Foto: Siri Juell Rasmussen

Debio forvalter regelverket for økologisk produksjon og import av landbruksprodukter i Norge. De fortolker og håndhever regelverket for Mattilsynet. I sin iver etter å gjøre dette, påberoper de seg den juridiske retten til bruken av ordet «økologisk».

Det innebærer at produsenter av økologisk mat, som for eksempel andelslandbrukene, ikke har rett til å fortelle til omverdenen at de produserer mat etter økologiske prinsipper. Jeg gjengir her ordrett en posting fra Debios Idun Bjerkvik på facebooksiden til Andelslandbruk i Norge fra 13. september:

«Litt informasjon frå Debio vedr. nemninga økologisk og godkjenning frå Debio:

Det er slik at nemninga «økologisk» er juridisk beskytta, og for å marknadsføre mat og fôr som økologisk, må varen vere godkjend av Debio. Dette gjeld dersom varen er påført opplysningar i ingredienslista, merkinga, reklamen eller andre dokument og materiell, som viser til den økologiske produksjonsmetoden, og slik sett gir kjøparen inntrykk av at varen er produsert etter det økologiske regelverket. Altså kan ein ikkje nytte nemninga «økologiske prinsipp» som nokre her hevder.

Marknadsføring av produkt som økologiske kan kun skje når hele produksjonen og handteringsprosessen er godkjend av Debio. Sertifiseringa er grunnleggande for at forbrukarar skal vere sikker på at varen dei kjøper faktisk er økologisk.»

Les også: Forsker: Kolonihagen tar feil om norsk økomelk

Mine spørsmål til Debio er:

1. Hvor i EU-regelverket er dette hjemlet?

Annonse

2. Hva ligger det i at begrepet «økologisk» er juridisk beskyttet?

3. Mener Debio at et Andelslandbruk bidrar til å undergrave tilliten til sertifiseringen dersom de kommuniserer at de produserer etter økologiske prinsipper?

4. Mener Debio at deres tolkning, enten den er korrekt eller konstruert, er med og bidrar til større interesse og engasjement for økologisk mat?

Debio har en dobbeltrolle i det økologiske landskapet. De skal både kontrollere og sertifisere aktørene, på oppdrag fra myndighetene og med monopol på dette. Samtidig har de beholdt og tviholder på sin rolle som markedsfører av økologisk mat, spesielt inn mot storhusholdning. Det er store utfordringer knyttet til dette.

Les også: – Marknaden ønskjer meir norsk økologisk korn

De har også beholdt et navn som bidrar til å segmentere økologisk mat som noe sært og mystisk. Kanskje motstanderne av økologisk mat tjener mer på dette enn tilhengerne. Om jeg mot formodning skulle ha sovet i timen, er tiden overmoden for debatt. Det spørs bare om den interne selvjustisen og frykten for å skape splid innad, ikke er for sterk til å ta den.

Jeg ønsker mer økologisk mat, men i første rekke et mer bærekraftig landbruk i Norge og resten av verden. Da ligger løsningen der hvor Landbrukets Økoløft har lagt seg: samarbeid mellom det økologiske og konvensjonelle landbruket. Kanskje skal vi la prinsippene komme litt mer i bakgrunnen.

Neste artikkel

Oppgradering haster