Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nødnummer kan styrke dyrevelferden

Et sentralt nødnummer kan bidra til økt bevissthet og kunnskap om dyrs rettigheter, skriver Hanna Lunde i Dyrevernalliansen. Foto: Håkan Larsson / Mostphotos

Hvor ringer du når du oppdager en fugl som er skadet, en påkjørt elg eller syke kyr på en gård? Vi er alle forpliktet gjennom Dyrevelferdsloven til å varsle om dyr i nød. Men slik det er nå, må du ringe forskjellige steder avhengig av hva slags dyr det gjelder, og hvilken situasjon dyret er i.

Gjelder det dyremishandling må du ringe Mattilsynet eller politiet. Gjelder det storvilt som er skadd må du ringe viltnemnda i kommunen, eventuelt via politiet som kan gi deg nummeret. Gjelder det et skadet husdyr må du ringe nærmeste klinikk eller den kommunale veterinærvakta. Dette er bare noen eksempler.

Det er på mange måter lite hjelp i varslingsplikten når man ikke har en enkel varslingsmulighet. Følgen kan bli at dyr i nød ikke får hjelp. I tillegg blir nød- og hjelpeetater belastet med oppringninger som ikke gjelder dem.

Da DnB Forsikring tok kontakt med oss i forbindelse med deres initiativ om å lansere et nødnummer for dyr, var vi positivt innstilt fordi vi har sett behovet som eksisterer for å sortere de alternative numrene som finnes. Dyrevernalliansens pressevakter får jevnlig henvendelser fra fortvilte privatpersoner som ikke vet hvor de skal henvende seg.

Vi er bekymret over forvirringen som eksisterer over hvor man skal ringe i dyr-i-nød-situasjoner.

Ifølge DNB Forsikring, som har fått utført en spørreundersøkelse av Ipsos, svarer 2 av 10 at de én eller flere ganger har unnlatt å melde fra om dyr som trenger hjelp eller tilsyn, fordi de ikke har visst hvor de skal henvende seg. Det vil altså si at et stort antall dyr ikke har fått den hjelpen de trengte som følge av den manglende kunnskapen i befolkningen om hvor man skal henvende seg.

Annonse

Vi tror at dette tallet kunne vært lavere dersom man hadde hatt ett sentralt nødnummer for dyr. For Dyrevernalliansen er det avgjørende at et slikt nummer innbefatter alle dyrearter, og fungerer på nasjonalt plan. Nødnummeret som DnB nå lanserer som et prøveprosjekt, er 222 00 114.

Det langsiktige målet må være å dirigere irrelevante henvendelser vekk, og sørge for at riktig henvendelse kommer til riktig instans. Når det eksisterende tilbudet blir synliggjort og oversiktlig for folk flest, vil ressursene som finnes i dag bli brukt på en mest mulig effektiv måte.

Ett sentralt nødnummer for dyr kan også kan ha en verdi utover det rent praktiske; det kan bidra til økt bevissthet og kunnskap om dyrs rettigheter. I bunn og grunn handler dette om at vi som samfunn må ta dyrenes velferd på alvor – og løfte en naturlig holdning om at dyr har egenverdi.

Et nødnummer vil ikke løse alle problemer, og det er mange utfordringer og hensyn som må tas stilling til i utviklingen av en slik løsning for dyr. Men vi håper at dette kan bli starten på en tryggere fremtid for dyr i nød, som er fullstendig prisgitt at vi mennesker hjelper dem.

Neste artikkel

Konkurrentane kuttar buregg - Coop kontrar med egg frå utegåande høner