Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nikkersbu eller proletarpalass?

Hyttebygging: Skiløypene bør oppleves å gå i mellom bjørker og i natur og ikke mellom hyttevegger, skriver innsenderen. Foto: NTB scanpix

Spørsmålet stilles av Hans Bårdsgård i en treffsikker kommentar om bærekraftig hyttebygging 27. februar. Han løfter diskusjonen om filosofien bak hyttebygging i Norge. Vi i Valdres lever for en stor grad av denne folkevandringen fra byen og opp i fjellet i helger og ferier. 30 prosent av sysselsettingen vår kan knyttes til hyttefolket, enten ved bygging, ved handel eller ved aktiviteter i blant annet skiheisene. Det gir grunnlag for bosetting i våre bygder.

Har vi ingen tanke bak? Er det bare penger i kassa som teller for distriktskommuner? Fritt fram for rasering av norsk natur? Som ordfører i en hyttekommune har vi hatt mange diskusjoner om hvordan vi skal gjøre dette? Hvor skal vi ha hytter og hvor skal naturen, fjellet og beiteområdene ligge som før? Hos oss er heimåsen satt av til hyttebygging, mens høyfjellet skal brukes til støler og friluftsliv.

Det kan bli for mange hytter. En hytte på hver haug kan fort dominere landskapet. Hvis alle skal lage sitt «Soria Moria slott» på haugene rundt om så ødelegger vi landskapet. Tross alt er det finstemte naturopplevelser som trekker folk til fjells. Skiløypene bør oppleves å gå i mellom bjørker og i natur og ikke mellom hyttevegger. Der vi bygger ut må vi sørge for minst mulig forurensing av vann og vassdrag, da må det bygges tett, med vann og strøm innlagt.

Vi i kommunen har hatt besøk av utbyggere som ville bygge midt i de fineste områdene, det ble ikke noe av. De fineste naturområdene skal besøkes, men ikke bygges ned. Det bygges ikke høyhus i hovedgata på Røros eller Lillehammer heller, det vil ødelegge opplevelsen. Mesteparten av kommunen skal ikke bygges ned.

Annonse

Vi har stor sans for å ta vare på villmark i Norge. Dessverre har kraftutbygging, veier og jernbane, gjort store innhogg i de flotteste områdene. DNT har også fått lov å bygge inn i fjellheimen for at vi alle skal få oppleve dette. Men det er viktig å holde igjen.

Bærekraftig hyttebygging står på dagsorden i Valdres som i andre områder. Det gir oss utfordringer. El-bil revolusjonen løser kanskje transportspørsmålet. Energibruken kan og bør begrenses. Arealet kan vi også være gjerrige med, ved på bygge tett.

Men jeg har lest om arkitekter som lanserer tretopphytter som løsningen. Dvs hytter som ikke setter fotavtrykk fordi de bygges opp i tretoppene. De er i tråd med Arne Næss sin filosofi. De gir naturopplevelser helt utenom det vanlige. Man kan oppleve fuglekvitter, rådyr og elg fra unike utkikkspunkter. Men ærlig talt, det er det mest ekskluderende og minst bærekraftige vi kan gjøre. De krever en kvadratkilometer hver og er en opplevelse for de få. Ingen ting feil med tretopphytter som en liten nisje i hyttemarkedet, men de er på ingen måte løsningen på hvordan flere skal få gleden av å ha hytte i norsk natur. Så store arealer har vi ikke i Norge at alle kan få en kvadratkilometer på fjellet hver. Å satse på «tretopphytte- filosofien» er virkelig å trekke stigen opp etter seg.

Neste artikkel

Sjømatjubel over frihandelsavtale