Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mosegrodd overvåkning

Arkiv: Etasjemosen er et levende, historisk arkiv på hvor mye miljøgifter som finnes i luften. Foto: Calle Eklund/V-wolf/Wikimedia Commons

Det er ikke alltid vi trenger avanserte dupeditter. En helt spesiell mose er en av våre beste hjelpere til å måle forurensing i luft.

Det er mange i Miljødirektoratet som er veldig opptatt av gode serier. Det betyr ikke at de ser på TV i arbeidstiden. En tidsserie høres kanskje kjedeligere ut enn «Skam» og «Homeland», men den er desto viktigere: En statistisk metode for å analysere observasjoner gjort på samme sted over tid for å kunne si noe om tilstanden og eventuelt spå om fremtiden.

Skal vi vite noe om hvordan det står til med miljøet og hvordan det utvikler seg, er vi helt avhengige av slike tidsserier. Det finnes det mange ulike metoder for, og i dag har jeg lyst til å fortelle litt om den mest mosegrodde av dem.

Skogbunn over hele Norge er full av dette vesenet som tidligere ble brukt som tetting mellom stokkene når man laftet hus. Derfor kalles den bare husmossa i Sverige, og enkelte sier husmose i Norge. Men den heter egentlig etasjemose, og det er i navnet du finner nøkkelen til hva som gjør den til miljøets gode hjelper.

Moser er fascinerende skapninger. De kan ta opp næringen de trenger direkte gjennom bladene og stengelen, fra regnvann, luft og partikler. Det betyr også at moser får i seg mye av det som befinner seg i omgivelsene rundt, deriblant miljøgifter.

En stor fordel med akkurat etasjemosen er at den gjør som navnet indikerer, vokser i etasjer. Hvert år bygger den en ny. Dermed har vi et levende, historisk arkiv på hvor mye miljøgifter som finnes i luften.

I 1977 begynte man å bruke etasjemose i Norge for å kartlegge forurensning. Fra hele landet ble det samlet mose som deretter ble analysert for tungmetaller og radioaktive forbindelser.

Annonse

Resultatene var så gode at etasjemosen etter hvert ble en fast del av «Statlig program for forurensningsovervåking». Siden er det blitt tatt nye prøver av etasjemose hvert femte år over hele Norge.

I 2010 tok Miljødirektoratet initiativ til å undersøke om mosen også kunne brukes til å kartlegge såkalte langlivede organiske miljøgifter, eller POP som de forkortes til på engelsk (Persistent Organic Pollutants).

Dette er lite nedbrytbare stoffer som lagres i levende organismer, noen av dem i fett, andre i vev og organer. PCB, som ble forbudt i 1980, er det mange som kjenner til. De siste tiårene har vi observert mange andre POPer i både norsk og internasjonale natur. Det er derfor et høyt prioritert område for norske myndigheter å redusere utslipp av POPer. I Miljødirektoratet har vi en egen miljøgiftavdeling som jobber svært aktivt med utfordringen, både nasjonalt og internasjonalt.

I 2010 tok Miljødirektoratet initiativet til å undersøke om etasjemosen kunne være en nyttig hjelper også i dette arbeidet, og nok en gang leverte den. Resultatene viste at mosen egner seg godt til å observere utbredelsen av noen organiske miljøgifter i luft.

Dermed ble nytten utvidet ytterligere, og i fjor kom den andre rapporten i moseprogrammet som også inkluderte de nye miljøgiftene.

Det finnes en rekke målestasjoner med avansert utstyr og tekniske dupeditter over hele landet som skal hjelpe oss med å overvåke luften vi puster inn. De har aldri klart å utkonkurrere etasjemosen som fremdeles er i full vigør. Den kan vel strengt tatt regnes som en av våre fremste miljøagenter. Tenk litt på det neste gang du går barbent over en moseeng.

Neste artikkel

Nei til privatisering av jordvernet