Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Debatt: – Dum harselas om vegetarianere

Hvis vi halverer kjøttforbruket i Norge kan vi produsere det kjøttet vi trenger på norsk fôrkorn, gras og beite, skriver Thomas Cottis. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det var trist å lese Nationen sin kommentarartikkel 20. juli, fordi den var full av faktafeil og respektløse kommentarer om en viktig samfunnstrend. Overskriften var Meat pride. Kommentaren var signert Hans Bårdsgård, og startet med å kalle alle som er opptatt av å vri kostholdet i retning mindre kjøtt, for «trendnisser». Bårdsgård harselerer over vegetarianere, velger ut noen dumme sitater fra inn og utland, og skyter ned disse. Han oppfordrer alle til å bestille mere biff.

Jeg forventer bedre av Nationen.

Avisas medarbeidere må få med seg at det er en viktig og positiv trend på gang. En trend for å spise mindre kjøtt. Noen blir helvegetarianere, men de fleste havner i kategorien semi-vegetarianere: Vi kjøper gjerne en vegetarburger fra Nortura på bensinstasjonen, sper kjøttdeigen med mere løk eller erter, lager en vegetarisk middag eller to i uka, et par fiskemiddager, og så to dager med godt kjøtt. Det vil si at vi reduserer på kjøttforbruket. Dagligvarebutikkene har skjønt det. De øker utvalget av vegetarmat.

Årsakene til at stadig flere endrer litt på kostholdet er mange og gode. For en avis som er opptatt av landbruk og mat er det viktig å forstå og respektere fakta og argumentene. Her er noen av dem:

1. En gjennomsnitts nordmann spiser 76 kg kjøtt i løpet av året. Vi som levde opp på 1960-tallet spiste 35 kg – altså halvparten. Det gikk helt utmerket.

2. Ved å redusere kjøttforbruket og spise mere fisk, korn, grønnsaker frukt og bær får man ifølge Helsedirektoratet bedre helse og lever lengre.

3. Mindre kjøtt i kostholdet gjør det lettere å unngå overvekt.

Annonse

4. Bonden kan produsere 10 ganger så mye matenergi fra et og samme jorde ved å dyrke plantevekster, som å produsere gras og korn som fôres på gris, kylling eller storfe, og 5 ganger så mye som å produsere melk på arealet. Hvis vi halverer kjøttforbruket i Norge kan vi produsere det kjøttet vi trenger på norsk fôrkorn, gras og beite, og gjøre oss mindre avhengig av importert kraftfôr.

5. Totalt sett forbrukes det langt mer kunstgjødsel, maskiner og energi til å produsere kjøttmat enn å produsere den samme mengde plantemat.

6. Utslippene av klimagasser er noe mindre fra produksjon av plantemat enn fra kjøttmat. Men, dette argumentet har av enkelte blitt noe overdrevet. Tall fra Miljødirektoratet viser at en halvering av kjøttforbruket vil for en nordmann redusere utslipp av klimagasser på cirka 250 kg CO2-ekvivalenter pr år. Til sammenligning gir en flyreise for en person tur retur Paris 500 kg CO2-ekv, og de som kjører fossilbil har et utslipp fra bilen på 2 til 4 tonn pr år.

7. Beiting i utmark gir ikke mer karbonbinding enn om skogen får vokse. Metanutslippene fra ku eller sau er 5–20 ganger større enn den potensielle karbonbindingen av grasdyrking.

8. Mange mener at dyrevelferd er viktig. Å redusere kjøttforbruket og kjøpe kjøtt fra dyr man er sikre på har hatt et godt liv, er en rasjonell måte å tenke på, og et sunt signal som alle husdyrbønder bør ta på alvor.

Samfunnsoppdraget for den norske bonden er å produserer mest mulig av den maten som folket ønsker å spise. Samfunnsoppdraget for en avis er å analysere samfunn og trender seriøst, og gi leserne fakta og nyttig kunnskap.

Neste artikkel

Ikke undergrav matproduksjonen vår