Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matjord trenger et nasjonalt vern

Matjord: Tre prosent av det norske landarealet er dyrka mark. Foto: Mariann Tvete

I 2015 vedtok Stortinget et jordvernmål der nedbygging av matjord ikke skulle overstige 4000 dekar. Jordvernmålet skulle man nå innen 2020. I 2016 ble over 6000 dekar matjord nedbygd i Norge. Det er med andre ord fortsatt er en lang vei å gå.

Matjorda trues av andre interesser og sterke krefter, som iver etter å sette opp nye boligfelt og industribygg eller bygge nye veier på matjord. Dette begrunnes ofte med beliggenheten jorda har, i tillegg til det er mindre kostnadskrevende enn bygging på annen grunn (for eksempel fjell).

I kommunene er det nok heller ikke uvanlig at matjorda må vike i møte med argumentet om at nye industribygg vil skape nye arbeidsplasser. Inntrykket er at det avgjørende blir at akkurat disse arbeidsplassene er så viktige at vernet om matjorda blir sekundært. Sak for sak kan en ha forståelse for dette, men mange bekker små gjør, som kjent, en stor å – eller i dette tilfellet: storstilt nedbygging av matjord.

Annonse

Det har i senere tid dukket opp flere saker i media der man ser at matjorda har måttet vike for andre interesser. I Trøndelag har vi blant annet eksemplene om den nye travbanen som skal komme i Malvik og det nye kyllingslakteriet som skal bygges i Orkdal. I begge sakene har det vært tøffe prosesser og vanskelige avgjørelser som har blitt tatt. Det er likevel veldig uheldig og ansvarsløst at matjorda nok en gang taper.

Eksemplene i Malvik og Orkdal illustrerer poenget med at vi trenger et strengere nasjonalt vern av matjord. I begge eksempler var det alternativer til tomter der matjord ikke hadde gått tapt. Hadde man hatt et strengere nasjonalt vern, ville det blitt lettere for lokalpolitikere å ta slike avgjørelser. Da hadde ikke nedbygging av matjord vært et alternativ.

Neste artikkel

Kommune selger milliongård – ett år etter at de kjøpte