Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matbransjen må ta ansvar for å verne ungdom

Usunt: Barn og unge under 16 år blir utsatt for mye usunn reklame skriver direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet. Foto: Siri Juell Rasmussen

Matbransjen unnlater å ta poenget i Forbrukerrådets kronikk i Nationen 3. juni. Selvforsvarstalen 11. juni nevner ikke sosiale medier med ett ord, men det er her vår største bekymring ligger.

SIFO kartla i 2016 at en overvekt av mat- og drikkereklamen på nett og sosiale medier er for usunne produkter. Ungdommene i Forbrukerrådets undersøkelse syntes også det er mest reklame for brus, snacks, godteri og hurtigmat i sosiale medier.

Selvreguleringsordningen pålegger bransjen å utvise varsomhet i markedsføring mot ungdom. Er det å utvise aktsomhet, å pakke usunn reklame inn i konkurranser og underholdning, slik at den går under radaren hos de unge?

I Storbritannia vil det bli forbudt å markedsføre usunn mat og drikke mot barn og ungdom opp til 16 år i TV, trykte medier og digitale medier rettet mot barn og ungdom, eller hvor de under 16 år utgjør minst 25 prosent av brukerne.

Annonse

Ungdom i alderen 13–17 år utgjør majoriteten av følgerne til sidene som Coca-Cola Norge, Tine Litago, Pepsi Max, Fanta, Big One, McDonald’s og Sørlandschips har på Facebook, viser SIFOs rapport fra 2013. Da er det vanskelig å hevde at reklamen her ikke er målrettet ungdom.

Tine uttalte til NRK Dagsrevyen at de ikke kan ta ansvar for at barn og ungdom yngre enn 16 år blir eksponert for, og engasjert av reklame i sosiale medier. En slik resignasjon holder ikke. Når produsenter lager konkurranser som åpenbart appellerer til 13-åringer, må de ta ansvar for dette. For å være troverdige, må kampanjene utvikles med henblikk på de over 16 og kjøres i medier og kanaler hvor primært voksne er målgruppen.

Når produsentene hevder de ikke retter markedsføringen sin mot ungdom under 16 år, bør det være uproblematisk å heve aldersgrensen til 16 år også i Norge. Vi utfordrer derfor store aktører som Tine, Coca-Cola og Orkla til å gå i spissen for dette. Det vil gi en selvregulering som norsk matvarebransje kan være stolte av.

Neste artikkel

Hvorfor er vi så få kvinnelige bønder?