Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Målet på et godt samfunn

På mange måter har vi et samfunn som tar vare på oss hele tiden.

Vi snakker for lite om de grå, uskarpe, mørke feltene, skriver innsenderne. Foto: Wavebreakmedia / Mostphotos

Fellesskapet ordner ting for oss fra før vi er født og gjennom hele livet fra jordmor, barnehage, skole, helsehjelp, utdanning, infrastruktur og ferdselsårer til campingplasser, turstier, sykehjem og til slutt gravplasser. Norge har alt. Norge skårer høyt på lykkeindeksen.

Godt gjemt inne i alle disse skrytebildene er det imidlertid noen uskarpe, grå felt. Gjelder denne omfattende omsorgen alle?

Annonse

Disse grå, uskarpe, mørke feltene er alt det vi ikke snakker om, alt det velferdssamfunnet ikke favner: ensomhet, manglende tilhørighet, følelsen av å ikke strekke til, følelsen av å være ekskludert, av å være annerledes, av å stå utenfor, og opplevelsen av å slites mellom ulike krav som i virkeligheten er umulig å oppfylle. Psykisk uhelse er både årsak og virkning, regnskapet går ikke opp.

Vi kan ikke tro at vi skal gå uskadet gjennom livet, eller at vi aldri skal få fysiske eller psykiske problemer. Men vi kan legge til rette bedre slik at når man får behov, kan man også få den hjelpen man trenger. Vi kan legge til rette slik at unge studenter ikke skal få spiseforstyrrelser av ensomhet og overveldende krav fra alle hold.

Vi kan gjøre noe. Erkjenner vi at vi ikke har det samfunnet vi egentlig ønsker oss, kan vi høre på en byråkrat i kommuneadministrasjonen i Oslo: Vend blikket mot fortellinger fra andre miljøer enn vårt eget, ta inn erfaringer gjennom tv, film, musikk og litteratur, sier Zeshan Shakar, forfatter og statsviter.

Målestokken på et godt samfunn er ikke høy skår på lykkeindeksen, men en visshet om at man ikke faller utenfor når man ikke er best i klassen, ikke klarer å møte alle krav, og ikke krysser av på «lykkelig» i skjemaet.

Neste artikkel

Om deling av gårdsbruk