Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Landbruk, klima, miljø og bruk av arealer

Forsvarer regjeringen: Landbrukspolitisk talsperson i Høyre, Ingunn Foss. Foto: Bjørn Kristiansen

«Norge ut av bruk» er tittelen på Nationens kommentar 16. januar, signert Hans Bårdsgård. Det er i beste fall en tendensiøs tittel.

For de som leser hele Jeløya-plattformen, er det ingen tvil om at det for regjeringen er viktig å legge til rette for næringsutvikling, levende lokalsamfunn og lokal bestemmelsesrett. Men vi må likevel ha flere tanker i hodet samtidig. Regjeringen mener det også er viktig å ta vare på klimaet og økosystemene våre. Et av de punktene som nevnes i den forbindelse er å «stanse planting av og bekjempe spredningen av svartelistede arter, og fjerne høyrisikoarter fra norsk natur».

Nå kommer det nok ingen storstilt fjerning av eksisterende granskog. Men vi har utfordringer med fremmede arter som stillehavsøsters og amerikansk hummer, og fremmede tarearter som sammen fortrenger norsk flora og fauna. De reduserer det biologiske mangfoldet, og utfordrer komplekse økosystemer på måter som vi vanskelig kan forutse. I praksis utrydder de norske arter.

Sitkagranen har mange gode sider. Men, det er en art som også truer kulturlandskap og naturlig flora og fauna og ikke minst naturlige lysninger i skogen som er viktig for det biologiske mangfoldet. Er ikke dette verd å ta vare på? Stortinget har i alle fall lagt stor vekt på det.

En av de gode sidene er at sitkagranen binder CO2. Og ja, dersom vi lot alt landskap gro igjen i Norge, så ville vi bundet mer CO2. Og amerikansk hummer er større enn norsk. Likevel må det være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. I havbruksnæringen må vi beskytte villaksen, derfor har vi et trafikklyssystem. På land må vi beskytte vår flora og fauna, derfor kampen mot svartelistede arter.

Det er tre gode grunner til det. For det første; vi aner ikke konsekvensene av ikke å gjøre det. For det andre, det biologiske mangfoldet er en viktig forutsetning for vår nåværende og fremtidige matproduksjon. For det tredje; Vi har ingen rett til å utrydde flora og fauna.

Annonse

Når det gjelder sitkagran er det et svært viktig poeng for Bårdsgård at den binder CO2. Paradokset er at det ikke ser ut til å være viktig for ham når det gjelder myr. Vi vet at myr i mange tilfeller binder mye CO2 og når myrområder nydyrkes frigjøres mye av dette. Det er til dels store mengder det er snakk om. Likevel er det vel mulig at betydningen av myr som tilleggsareal kanskje overdrives noe?

I perioden fra 2007 til 2015 er det i gjennomsnitt nydyrket 16.000 dekar her til lands, ifølge beregninger foretatt av Nibio. Beregningene viser også at om lag 16 prosent av nydyrkingen har skjedd på myrarealer. 84 prosent av nydyrket areal skjer på annet areal enn myr. Å ikke lenger nydyrke myr tar altså ikke Norge utafor asfalten ut av bruk, som Bårdsgård skriver, men det er med og beskytter det mot negative konsekvenser av klimaendringer. Hva hjelper vel nydyrking om klimaendringene fører til nedbørsmengder som gjør jorden vassjuk?

Det er noe besnærende med at Bårdsgård bruker klimaargumentet for å gi fritt arealmessig spillerom til sitkagran, samtidig som han vil slippe løs all den CO2 som bindes i norske myrer. Man kan mistenke at han mener areal brukt til jordbruk alltid er bedre en noe som helst alternativ. Oftest er det det. Men ikke alltid.

Forbudet mot pelsdyrnæringen handler for øvrig om dyrevelferd, og det må legges til at dette er et av de punktene i den nye regjeringsplattformen der Høyre har gitt Venstre en seier. Det er fordi vi har fått mer igjen på andre områder. Når det gjelder å ta hele landet i bruk, til både landbruks- og andre formål, er det mange gode punkter i den nye regjeringsplattformen. Et sted å lese er på side 46 om distriktspolitikk. For øvrig legger regjeringen til grunn at vern gjennom bruk er et viktig virkemiddel i norsk naturforvaltning (side 66 i regjeringsplattformen), hvilket er det motsatte av «Norge ut av bruk».

Neste artikkel

Høgre i Rogaland vil reforhandle pels-avvikling