Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kystberedskapen svekket

Det er tvilsomt om nedlegging av Sjøheimevernet var en fornuftig innsparing.

Sjøheimevernet har sikra kystberedskapen vår. Foto: Kjetil Buvarp, Forsvaret / NTB scanpix

Tidligere kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen er bekymret for kystberedskapen for vår 100.000 kilometer lange kyst etter at Sjøheimevernet i fjor ble avviklet. Sjøheimevernet bestod av ca. 2000 mann og 130 båter. Alle båtene er nå borte, men en del mannskaper, blant annet dykkere, er overført til andre oppgaver, og Heimevernet har overtatt noen landbaserte sensorstasjoner.

Jacobsen var tidligere sjef for Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter og hevder i Dagsavisen 25. august at nå «ligger Norges kyst med rumpa bar». Han hevder videre at «Norge ikke har noen reell effektiv evne til objektsikring på sjøsiden verken i fred, krise eller krig», og at «vi rett og slett har mistet vår evne til å kontrollere vår egen kyst i de regionene hvor marinen og kystvakten kommer til kort».

Annonse

Han mener at infrastrukturen for ilandføring av olje og gass, for eksempel gasskraftverket på Mongstad, er særlig sårbar. Dessuten er havner, Ørlandet flystasjon og marinebasen Haakonsvern eksempler på objekter som er dårligere sikret uten Sjøheimeimevernet, ifølge Jacobsen.

Forsvarsdepartementet opplyser at Sjøheimevernets oppgaver nå er overtatt av Forsvaret, og at Forsvarets samlede ressurser og kapasiteter skal dekke Sjøheimevernets tidligere oppgaver. Dette er det all grunn til å sette et stor spørsmålstegn ved.

Med nedleggelsen av Sjøheimevernet reduserte en også en militær støtte til politiet i objektsikring på sjøsiden. Her har politiet svært begrensede ressurser. I dagens situasjon – med krig i Europa på 5. året - er effektiv kontroll av hele vårt territorium viktig.

Sjøheimevernet kostet det hele 80 millioner kroner årlig å drive. Var dette en fornuftig innsparing? Mer enn tvilsomt, spør du meg!

Neste artikkel

Nå handler det om ost