Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kunnskapsløst om matmakt

Negotia kommer med drøye påstander om norsk dagligvarebransje, skriver Ingvill Størksen i Virke.

Direktør Ingvill Størksen i Virke Dagligvare. Foto: Virke

I Nationen 29. mai beskriver leder i Negotia, Monica A. Paulsen, en norsk dagligvaresektor med svak konkurranse og dårlig tilbud. Påstandene er ikke nye, men blir ikke sannere av å bli gjentatt.

At få paraplykjeder svekker konkurransen, gir et dårligere totaltilbud til forbrukerne og også skaper økt usikkerhet for en rekke arbeidsplasser er drøye påstander å komme med fra en organisasjon som representerer norsk arbeidsliv.

Fra 2008-2015 økte utvalget i norske butikker med 30 prosent (Sifo 2016). Kjedene lanserer hvert år nærmere 1 500 nye varer i norske butikker. Sammenliknet med Sverige er vareutvalget av ferskvarer faktisk større i Norge, i sammenliknbare butikker (Menon 2016).

Den gjennomsnittlige dagligvarebutikken i Norge er vesentlig mindre enn den gjennomsnittlige butikken i Sverige. Skulle butikkstrukturen i Norge blitt som den svenske, hadde det ifølge Menon tatt livet av over 900 butikker.

Er det en slik utvikling Paulsen mener vil gi et bedre totaltilbud til forbrukerne – og sikre arbeidsplasser? Prisen på mat og drikke i Norge har hatt svakere vekst enn konsumprisene i de siste 10 årene.

Også sammenlignet med utviklingen i våre naboland og EU har mat og drikke blitt relativt billigere. Tall fra Eurostat viser at innbyggerne i hele 24 europeiske land bruker en større andel på mat, enn nordmenn. Dette kan vanskelig tolkes som resultat av en påstått svak konkurranse mellom paraplykjedene i norsk dagligvarehandel.

Annonse

Paulsens løsning for å snu den påstått negative utviklingen i norsk dagligvarebransje, er et nytt direktiv for å bekjempe urimelig handelspraksis. Det som bør med i Paulsens virkelighetsbeskrivelse, er at flere av forslagene i direktivet allerede er lovregulert i Norge.

Siden 2000 er det blitt gjennomført årlige undersøkelser (ReMark) som beskriver forholdet mellom dagligvarekjedene. Her evaluerer leverandørene kjedene – og omvendt. På mange vesentlige områder beskrives forholdet som godt og leverandører og dagligvarekjedene lever av å samarbeide.

Paulsen skriver at det nye forslaget til EU-direktiv kommer etter en erkjennelse av at det ikke holder med frivillige bransjeløsninger. Handelsnæringen i Norge og EU har jobbet for og ønsker fortsatt at det utarbeides felles bransjenormer (Supply Chain Initiativ (SCI). Vi er lei oss for at dette initiativet i Norge p.t. er lagt på is, men er glad for at det foreslåtte EU-direktivet på ingen måte er lagt opp som en bremsekloss for fremtidige frivillige bransjeavtaler.

Negotia og Paulsen peker på økte ressurser til Konkurransetilsynet som et mulig tiltak. Der er vi enige. For oss er det viktig at et eventuelt handelstilsyn opprettes som del avKonkurransetilsynet, nettopp for å sikre effektivitet og unngå unødig byråkratisering.

Paulsen er bekymret for arbeidsplassene i norsk dagligvare. Det bør hun være. Årsakene er derimot helt andre enn de hun frykter. Seks prosent av norske dagligvarekroner havnet i Sverige i 2017. Norske handelsarbeidsplasser forsvinner til Sverige.

Neste artikkel

Vindkraft – et klimatiltak