Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimatiltak som monner

Variable: Vindmøller og solceller produserer ikke 24/7. Foto: Mariann Tvete

1. mai mellom 13 og 15 ble hele Tysklands kraftbehov dekket med fornybar energi. Dette mest fordi Tyskland hadde både sterk vind og solskinn i disse to timene; men også fordi 1. mai er fridag så kraftbehovet er betydelig mindre enn vanlige ukedager. Mye sol- og vindkraft er resultatet av stor subsidiering av slik energi i nokså mange år.

Kl. 20 samme dag hadde sola gått ned og vinden var noe redusert, så fornybar energi dekket da bare en tredel av kraftbehovet. Satsing på sol- og vindkraft er altså problematisk; for den kraftproduksjonen blir temmelig ujevn og upåliteleg, og må suppleres med mye og lett regulerbar annen kraft.

Ett eksempel er gassturbiner, som kan «fyres opp» med naturgass på kort varsel. Temmelig ujevn produksjon av gasskraft er avhengig av at naturgass kan lagres. Dessuten blir eventuell håndtering av avgassen og klimagassen CO2 ekstra krevende og dyr.

Et mulig alternativ er å lagre sol- og vindkraft i digre litiumbaserte batterier. Det er ikke særlig store forekomster av litium, så dette lettmetallet bør vel reserveres for batterier til mobil energilagring i biler, båter og ferger, og kanskje også i traktorer?

Annonse

En tredje teknisk mulighet er alternativ til både gasskraft og digre batterier: Bruk av overskuddskraft til å pumpe vann opp til høytliggende magasiner, så dette vannet kan brukes til ekstra kraftproduksjon når det blir skydekke og/eller for svak vind. Det er ikke aktuelt å etablere mye vannmagasiner for dette formålet i Norge; men mange magasiner som er etablerte for å lagre vann fra sommer- til vinterperiodene kan også brukes til lagring av sol- og vindkraft i mye kortere tidsrom. Det trengs da store nye pumpekraftverk ved siden av eksisterende kraftverk, og dessuten noen flere store kraftkabler under Nordsjøen.

Også dette alternativet har både fordeler og ulempe: Fordeler er at all kraftproduksjonen blir både utslippsfri og fornybar, og at pumpekraftverk synes å være mer varige enn gasskraftverk. Ulempen er at både store pumpekraftverk og flere Nordsjøkabler blir temmelig store investeringer, som kan bli vanskelige å finansiere.

Det meldes at en gruppe klimaforskere nå har kommet til at klimavirkningen av mye CO2 i atmosfæren er undervurdert, så langt. Dette innebærer vel at klimautviklingen nå er ute av kontroll, så det trengs mye mer effektive klimatiltak enn hittil, for å få kontroll over den igjen. Det vil i praksis si mye raskere omlegging fra fossil til utslippsfri energi. Bør vi slutte å lete etter enda mer jordolje og naturgass? Bør Statens pensjonsfond utland selge sine amerikanske statsobligasjoner, og investere i pumpekraftverk i Sør-Norge og flere nordsjøkabler?

Neste artikkel

Løser EU-medlemskap miljøproblemene?