Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjøtt og selvforsyning

Gras: Grønne planter bruker CO2 og frigjør oksygen, skriver innsenderen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Det er sikkert riktig at vi rent ideologisk sett burde spise mindre kjøtt, men da må vi glemme dette med selvforsyning. Hvis vi skal tenke selvforsyning så må vi kjenne de mulighetene som foreligger og ikke tro at Norge ligger i Nord-Tyskland.

Norge er et marginalland når det gjelder jordbruk. Vi kan ikke dyrke hva som helst hvor som helst hvis vi vil ha avling av en viss størrelse og kvalitet. Den enkelte bonde må stikke fingeren i sin egen jord og dyrke det som kan dyrkes uten å høre på alskens ideologer og guruer inne i byen. Hvis disse ideologene kunne nedlate seg til å ta en tur ut på bygda og snakke med bønder og agronomer og sådanne eksistenser, ville de finne ut at den jorda som egner seg til korn, poteter og grønnsaker faktisk brukes til det, mens fôr til drøvtyggere foregår på mer marginale områder.

Hvis disse ideologene, når de først er ute på bygda, kunne se seg litt omkring ville de finne ut at det faktisk finnes kjøttprodusenter som hovedsakelig baserer seg på egenprodusert grovfôr. At det pågår en viss debatt om nødvendiheten av kraftfôr til kjøttfe. Når det gjelder melkeproduksjon så er det en annen sak. Ei melkeku har ingen sjanse til å fordøye de mengden grovfôr som må til for å produsere dagsvolumetet som må til for å betale et moderne melkefjøs.

Annonse

Ved spesialisert kjøttproduksjon stiller det seg annerledes. Ei ammeku kan godt fø opp en kalv med marginale mengder kraftfôr. Spørsmålet er hvor gammel kalven skal bli. Skal den havne på kroken i 18 månedersalderen eller skal den bli 24 måneder? Lever den hovedsakelig på grovfôr så vokser den saktere, men produksjonen blir billigere. Det er også et agronomisk element her. Intensiv drift av ettårige vekster som korn og poteter er en hard belastning på jorda. I et kombinasjonsbruk hvor halvparten av arealet ligger i grasseng og resten går til ettårige vekster, og hvor det regelmessig tilføres organisk materiale i form av husdyrgjødsel, kan en holde jorda i god hevd.

Så økologi: Grønne planter bruker CO2 og frigjør oksygen. På ei grasseng er prosessen igang fra tidlig om våren til langt ut på høsten. I en kornåker blir det ikke fart i sakene før midt på sommeren. Etter tresking ligger stubbåkeren der. Eller en høstet potetåker. Er den så veldig økologisk? Jeg mener at både Fremtiden i våre hender og andre burde ta seg en tur på bygda og snakke med folk. For eksempel tillitsvalgte i de lokale bondelagene før de setter seg ned og beskriver en virkelighet som folk på bygda ikke kjenner seg igjen i.

Neste artikkel

Vil ha økt norsk produksjon av miljøvennlig biodrivstoff